Klassisk anthaisme

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk

Den klassiske rahelske Antha-dyrkelsen tok form av en svært mannsdominert krigerkult, og har bevart mye av dette fram til moderne tid, selv om Rahel i dag er mindre krigersk og mindre kvinneundertrykkende enn det har pleid å være.

Grunnleggende ideer

Mannens oppgave er å kjempe Anthas kriger. Kvinnens oppgave er å tjene mannen, å dyrke jorda, og å føde barn. Anthas presteskap er krigere som tjener den innerste sirkel av prester, som er de eneste som har evnen til å ta imot beskjeder fra Antha (bortsett fra når ”han” har materialisert seg). Folkeslag som ikke ærer Antha fortjener å bekjempes og tvinges inn i slaveri. De som tilber Anthas fiender (Hånden og de Skyggeløse, stort sett) er ikke engang verdige et liv i slaveri, men bør fratas sitt land og sine eiendeler. Det er viktig å spre Anthas budskap til andre folkeslag.

Skapelse

Antha har ikke skapt verden. Den ble skapt av gudene for å fungere som en slagmark mellom deres tilhengere. Antha og de andre demonene ble satt til å gjete de menneskelige brikkene gjennom gudenes syke spill. De fleste av demonene er fortsatt i gudenes tjeneste, og fortsetter å gjøre livet surt for folk flest. Men Antha tok et oppgjør med de skapende gudene, og vendte dem ryggen, for så å frelse utvalgte folk fra gudenes manipulasjon, og hjelpe dem til seier mot gudenes håndlangere.

Menneskesyn

Ethvert menneske må kjempe til seg sin rette plass i verden. Man kan ikke regne med å få noe gratis. Et menneskes verdi avgjøres av dets evne til å tjene Antha. Man kan gjøre seg fortjent til Anthas gavmildhet ved å leve opp til de rette idealer, men bare presteskapet kan motta og fordele gavene fra Antha.

Presteskap

Den klassiske anthaismen er styrt fra Kandhar, og presteskapet har en strengt hierarkisk struktur. Det øverste skiktet består av én forstander, eller bhaikt, fra hver av de administrative regionene i Rahel. Kollegiet ledes i dag av den eldste av dem, noe som har ført til en del plutselige dødsfall blant de eldre prestene. Tradisjonelt har kollegiet av bhaikt bestått av én representant for hver av de viktigste adelsfamiliene i Rahel, men etter erobringen av Avignon har behovet for en omstrukturering oppstått, og i dag er antallet bhaikt økt til tolv, hvorav over halvparten representerer regioner i det tidligere Avignon. De rahelske ”regionene” sammenfaller fortsatt med familiene Yarkhan, Act, Asheia, Dhaiach og Kandhar, mens de nye regionene er Scurque, Calabria), Nanterre, Armarne, Demûre, Vannes og Lesarmeurs. Under bhaikt-kollegiet er presteskapet delt i tre deler. Den minste delen er det magiske forum, som består av magikere og magiteoretikere, som arbeider både med religiøse og magiteoretiske spørsmål. Dette forumet er bare nominelt inkludert i presteskapet, og har alltid hatt en større bevegelsesfrihet enn resten av presteskapet. Noe større er det erotiske forum, som består av prester som konsentrerer seg om Anthas funksjon som fruktbarhetsgud. Prestene i dette forumet kalles uformelt for ”erotikere”, og er blant annet ansvarlige for å bevare rahelernes moralske helbred. Størstedelen av presteskapet hører til i det militante forum, som har sitt utgangspunkt i Anthas funksjon som krigsgud. Nesten alle som har nådd bhaikt-status gjennom Rahels tusenårige historie har kommet fra denne delen av presteskapet. Uansett forum er prestene organisert i den samme strukturen videre nedover i systemet. Hvert forum er ledet av en actaia, som i følge tradisjonen alltid kommer fra Act-familien (derav navnet). Han står fritt til å velge seg inntil femten rådgivere, såkalte logaiaer. Hver logaia styrer en region, som utpekt av actaiaen, ved hjelp av de lokale yppersteprestene, som kalles kurm, eller ”far”. En kurm har ansvaret for alle anthaister i sin region, som kan være alt fra en liten landsby til hele Samara. Dermed er også antallet prester underlagt den lokale kurmen svært variabelt. De lokale prestene deles inn i fire nivåer, som er teoretisk, men ikke nødvendigvis praktisk, underlagt hverandre. Det øverste av disse nivåene er halaim-nivået, som består av aldrende prester (som anses for gamle til å avansere til kulm-nivået), som vanligvis er inaktive. Under dem er dharan-nivået, som er de vanlige prestene. Av alle som tilhører det anthaistiske presteskapet utgjør dharanene omtrent åtti prosent. Hver dharan kan ha inntil tre assistenter, mutidharaner, som ikke er funnet verdige til full prestestatus ennå, men som likevel er utlærte. Helt nederst på rangstigen er novisene som ennå ikke har gjennomført sin utdanning til presteyrket. Presteutdanningen er underlagt streng kontroll i Rahel. Det er bare fire steder som har tillatelse til å utdanne prester: Kandhar og Yarkhan i Rahel, el-Baran i Fandria og, fra 1174 aN, Sourene i Scurque. Læretiden varierer enormt fra prest til prest, avhengig av talent, politisk makt, religiøs overbevisning og magiteoretisk innsikt. De fleste unge prester blir uteksaminert etter mellom fem og ti år, mens enkelte suser igjennom utdannelsen på under ett år. Noen få blir aldri funnet verdige til å tjene som prester, og tilbringer hele livet på skolebenken. Det er nemlig slett ikke tillatt å avbryte utdannelsen – det er regnet som en dødelig fornærmelse mot Antha.

Utbredelse

Den strenge, rigide anthaismen i sin opprinnelige form er for mye å svelge selv for mange iherdige tilhengere av Antha, så det er relativt få anthaister utenfor Rahel. De største menighetene finnes i Fandria og Samara, mens det er noen mindre grupper i Ravnariket, Gardariket og Ceuil-Malmaison. I Rahel er anthaismen statsreligion, og blant renrasede rahelere er omtrent nitti prosent aktive anthaister. I de tidligere avinske, calabrinske og ravnarikske områdene har religionen vokst svært langsomt, og det er bare i noen få av de avinske områdene at anthaismen har fått skikkelig fotfeste. I provinsene Scurque og Armarne er bortimot førti prosent av innbyggerne blitt konvertert, mens Nanterre, Vannes og Lesarmeur har under femten prosent anthaister. Calabria og Skillepasset (som er det offisielle navnet på provinsen som omfatter det tidligere Terra Palma) har under ti prosent innfødte anthaister.