Salgawash-Sjøfareren

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk

Salgawash-Sjøfareren, ca 275 - 204 fE (ca 415 - 487 eN), er en halvmytisk nasjonalhelt fra Eidaland. Fødselsår er ukjent. I 255 fE (436 eN) trådte han fram for hoffet i Tarakvissel og gjorde straks furore i den unge staten. Salgawash steg fort i gradene, giftet seg med datter av en av prinsene og overtalte ham til å utruste en ekspedisjon for å utforske områdene utenfor kysten av Eidaland.

I 253 fE (436 eN) la S. ut på sin sagnomsuste ekspedisjon. I årtier målte han kystlinjene, loddet dyp, tegnet draft og kart og kartla kysten så langt sør som til Samara. Draftene la grunnlag for karttegnere i Avignon og Tril i århundrer. Han grunnla et system for navigasjon som sto uendret til Suleiman el-Guren forbedret det 600 år senere!

I 224 fE (467 eN) kom S. i følge sin krønike til det mystiske Wanton, hvor han skal ha blitt keiserens venn og hjulpet ham i en krig der S. selv skal ha drept mange tusen fiender! Utstyrt med rike gaver forlot han landet, og vente hjem til Eidaland. Han nådde Tarakvissel i 204 fE (487 eN), men døde av glede over å se sitt hjemland i det fartøyet la til. Kun én sjømann overlevde turen, og brakte hans uvurderlige krønike i land.

Salgawash-Sjøfarerens krønike regnes som en nasjonalskatt i hjemlandet, og hans modige ferd er både et eksempel til etterfølgelse og en vesentlig bidragsyter til eidalendingenens nasjonale stolthet og enhet. Hans etterkommere utgjør den markante kongsslekten Sjøungene. Salgawash-Sjøfareren dyrkes som en helt i store deler av verden, og eventyrene om hans virke er bare overgått av den eventyrlige mengden draft og kart han etterlot seg.