Skyggen

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk

Skyggen er en religion med tilknytning til landene vest for Avin- og Gråfjellene. Skyggen er et "vrengebilde" av de Skyggeløses religion, en slags evig antagonist.

Skyggens merke

Skyggens teologi går ut på at den skygge de Skyggeløse har kastet av seg samles i en amorf masse av hat, ødeleggelse og død. Denne blinde, destruktive kraften påvirker alles liv. De Skyggeløse har derved sveket verden ved å gi sine mørke krefter fritt spillerom. Bare ved å ta kontroll over denne kraften kan de Skyggeløses svik botes. Det er denne kraften som kalles Skyggen, og er å likne med en bjørn uten hode, og representeres ved "det Hodeløse Dyr". Skyggens kraft er en enorm kilde for magi og makt. Prestene kan utøve mirakler få kan gjøre dem etter. Dette mer enn noen annen faktor har gjort Skyggen til fryktede motstandere blant de Skyggeløse.

Hovedtesen i Skyggen er at for at noe skal kunne leve må noe dø. Dette effektueres mest effektivt ved aktivt å ta del i prosessen, dvs å ta makten og styre over fødsel og død. Skyggen tok makten i Ravnariket på slutten av første århundre etter slaget ved Eigatun (700-tallet eN) og beholdt denne til et bondeopprør støttet av Prins Transistus Soutiengorge styrte S. i 147 eN (838 eN). Skyggen hadde da gjennomført flere massakre. Mest kjent av disse er Massakeren i Haaksby i 47 eE (738 eE).

Skyggens presteskap er organisert i et rigid hierarki under ledelse av Den Aller Mørkeste. Under seg har de også Skyggens Riddere, et brorskap viet til å forsvare Skyggen. Det ryktes også at de kan kontrollere og bruke Skyggedyr.

Se også: