Forskjell mellom versjoner av «Antha»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Antha-troen, eller | + | Antha-troen, eller [[anthaisme]]n, stammer fra kashárkushittiske områder i [[Eisbachfjellene]]. Her blir Antha delvis fortsatt dyrket under navnet [[Arental]]. Antha fulgte [[Khont|khonterene]] til landene i vest, men ble fordrevet av dem ved to anledninger i årene rundt [[St. Numene]]s død. Antha samlet rundt seg de stammene som holdt til vest for Avin- og Calabriafjellene, og ble tilbedt av disse. I mange årtier var anthaismen forbeholdt de hemmelighetsfulle [[Rahel|rahelerne]], men under den ravnariksk-gardiske krigen på 700-tallet eN (rundt [[Eigatun, Slaget ved|slaget ved Eigatun]]) ble også garderne oppmerksomme på Antha. Religionen spredte seg raskt gjennom hele [[Gardariket]] og deler av [[Ravnariket]] og [[Eidaland]]. Imidlertid ble Antha fanget i dødsriket av portvokteren [[St. Kneussus]] kort etter, og han ble ikke sett igjen på nesten tre hundre år. I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og i demonens fravær fått utallige nye aspekter. Og da [[Rahel]] og Gardariket, ansporet av Anthas gjenkomst, erobret sine gamle fiender, ble Antha bare enda mektigere. |
Kultritene i anthaismen varierer kraftig fra sted til sted. Det er særlig to hovedretninger innen religionen, en rettet mot fruktbarhet, med røtter i eldgamle khontiske og [[Ammadia|ammadiske]] sekter, og en krigskult, sentrert i rahelsk tro. Gardernes anthaisme er ofte outrert og sammenblandet med andre religioner, men som regel av krigersk karakter. Antha går under flere navn, bla. a. [[Kraken]], Den Røde og Arental. | Kultritene i anthaismen varierer kraftig fra sted til sted. Det er særlig to hovedretninger innen religionen, en rettet mot fruktbarhet, med røtter i eldgamle khontiske og [[Ammadia|ammadiske]] sekter, og en krigskult, sentrert i rahelsk tro. Gardernes anthaisme er ofte outrert og sammenblandet med andre religioner, men som regel av krigersk karakter. Antha går under flere navn, bla. a. [[Kraken]], Den Røde og Arental. |
Revisjonen fra 11. des. 2006 kl. 09:37
Antha-troen, eller anthaismen, stammer fra kashárkushittiske områder i Eisbachfjellene. Her blir Antha delvis fortsatt dyrket under navnet Arental. Antha fulgte khonterene til landene i vest, men ble fordrevet av dem ved to anledninger i årene rundt St. Numenes død. Antha samlet rundt seg de stammene som holdt til vest for Avin- og Calabriafjellene, og ble tilbedt av disse. I mange årtier var anthaismen forbeholdt de hemmelighetsfulle rahelerne, men under den ravnariksk-gardiske krigen på 700-tallet eN (rundt slaget ved Eigatun) ble også garderne oppmerksomme på Antha. Religionen spredte seg raskt gjennom hele Gardariket og deler av Ravnariket og Eidaland. Imidlertid ble Antha fanget i dødsriket av portvokteren St. Kneussus kort etter, og han ble ikke sett igjen på nesten tre hundre år. I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og i demonens fravær fått utallige nye aspekter. Og da Rahel og Gardariket, ansporet av Anthas gjenkomst, erobret sine gamle fiender, ble Antha bare enda mektigere.
Kultritene i anthaismen varierer kraftig fra sted til sted. Det er særlig to hovedretninger innen religionen, en rettet mot fruktbarhet, med røtter i eldgamle khontiske og ammadiske sekter, og en krigskult, sentrert i rahelsk tro. Gardernes anthaisme er ofte outrert og sammenblandet med andre religioner, men som regel av krigersk karakter. Antha går under flere navn, bla. a. Kraken, Den Røde og Arental.