Forskjell mellom versjoner av «Antha»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Antha-troen, eller anthaismen, stammer fra kashárkushittiske områder i [[Eisbachfjellene]]. Her blir | + | Antha-troen, eller anthaismen, stammer fra kashárkushittiske områder i [[Eisbachfjellene]]. Her blir Antha delvis fortsatt dyrket under navnet [[Arental]]. Antha fulgte [[Khont|khonterene]] til landene i vest, men ble fordrevet av dem ved to anledninger i årene rundt [[St. Numene]]s død. Antha samlet rundt seg de stammene som holdt til vest for Avin- og Calabriafjellene, og ble tilbedt av disse. I mange årtier var anthaismen forbeholdt de hemmelighetsfulle [[Rahel|rahelerne]], men under den ravnariksk-gardiske krigen på 700-tallet eN (rundt [[slaget ved Eigatun]]) ble også garderne oppmerksomme på Antha. Religionen spredte seg raskt gjennom hele [[Gardariket]] og deler av [[Ravnariket]] og [[Eidaland]]. Imidlertid ble Antha fanget i dødsriket av portvokteren [[St. Kneussus]] kort etter, og han ble ikke sett igjen på nesten tre hundre år. I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og hadde fått utallige nye aspekter. Og da [[Rahel]] og Gardariket, ansporet av Anthas gjenkomst, erobret sine gamle fiender, ble Antha bare enda mektigere. |
| − | Kultritene i anthaismen varierer kraftig fra sted til sted. Det er særlig to hovedretninger innen religionen, en rettet mot fruktbarhet, med røtter i eldgamle khontiske og ammadiske sekter, og en krigskult, sentrert i rahelsk tro. Gardernes anthaisme er ofte outrert og sammenblandet med andre religioner, men som regel av krigersk karakter. | + | Kultritene i anthaismen varierer kraftig fra sted til sted. Det er særlig to hovedretninger innen religionen, en rettet mot fruktbarhet, med røtter i eldgamle khontiske og [[Ammadia|ammadiske]] sekter, og en krigskult, sentrert i rahelsk tro. Gardernes anthaisme er ofte outrert og sammenblandet med andre religioner, men som regel av krigersk karakter. Antha går under flere navn, bla. a. [[Kraken]], Den Røde og Arental. |
==Se også== | ==Se også== | ||
Revisjonen fra 7. des. 2006 kl. 19:09
Antha-troen, eller anthaismen, stammer fra kashárkushittiske områder i Eisbachfjellene. Her blir Antha delvis fortsatt dyrket under navnet Arental. Antha fulgte khonterene til landene i vest, men ble fordrevet av dem ved to anledninger i årene rundt St. Numenes død. Antha samlet rundt seg de stammene som holdt til vest for Avin- og Calabriafjellene, og ble tilbedt av disse. I mange årtier var anthaismen forbeholdt de hemmelighetsfulle rahelerne, men under den ravnariksk-gardiske krigen på 700-tallet eN (rundt slaget ved Eigatun) ble også garderne oppmerksomme på Antha. Religionen spredte seg raskt gjennom hele Gardariket og deler av Ravnariket og Eidaland. Imidlertid ble Antha fanget i dødsriket av portvokteren St. Kneussus kort etter, og han ble ikke sett igjen på nesten tre hundre år. I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og hadde fått utallige nye aspekter. Og da Rahel og Gardariket, ansporet av Anthas gjenkomst, erobret sine gamle fiender, ble Antha bare enda mektigere.
Kultritene i anthaismen varierer kraftig fra sted til sted. Det er særlig to hovedretninger innen religionen, en rettet mot fruktbarhet, med røtter i eldgamle khontiske og ammadiske sekter, og en krigskult, sentrert i rahelsk tro. Gardernes anthaisme er ofte outrert og sammenblandet med andre religioner, men som regel av krigersk karakter. Antha går under flere navn, bla. a. Kraken, Den Røde og Arental.
