Antha
Antha-troen, eller anthaismen, stammer fra kashárkushittiske områder i Eisbachfjellene. Her blir Antha delvis fortsatt dyrket under navnet Arental. Antha fulgte khonterene til landene i vest, men ble fordrevet av dem ved to anledninger i årene rundt St. Numenes død. Antha samlet rundt seg de stammene som holdt til vest for Avin- og Calabriafjellene, og ble tilbedt av disse. I mange årtier var anthaismen forbeholdt de hemmelighetsfulle rahelerne, men under den ravnariksk-gardiske krigen på 700-tallet eN (rundt slaget ved Eigatun) ble også garderne oppmerksomme på Antha. Religionen spredte seg raskt gjennom hele Gardariket og deler av Ravnariket og Eidaland. Imidlertid ble Antha fanget i dødsriket av portvokteren St. Kneussus kort etter, og han ble ikke sett igjen på nesten tre hundre år. I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og i demonens fravær fått utallige nye aspekter. Og da Rahel og Gardariket, ansporet av Anthas gjenkomst, erobret sine gamle fiender, ble Antha bare enda mektigere.
Kultritene i anthaismen varierer kraftig fra sted til sted. Det er særlig to hovedretninger innen religionen, en rettet mot fruktbarhet, med røtter i eldgamle khontiske og ammadiske sekter, og en krigskult, sentrert i rahelsk tro. Gardernes anthaisme er ofte outrert og sammenblandet med andre religioner, men som regel av krigersk karakter. Antha går under flere navn, bla. a. Kraken, Den Røde og Arental.