Forskjell mellom versjoner av «Anthaisme»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
Anthaisme, eller snarere ''klassisk anthaisme'', er statsreligion i Rahel.
+
Anthaisme er en fellesbetegnelse for religiøse bevegelser som tilber demonen [[Antha]].
 +
 
 +
 
 +
'''Historie'''
 +
 
 +
Anthaismen har røtter helt tilbake til oldtiden. I [[Kashárkush, legenden om-|legenden om Kashárkush]] beskrives Antha som Kashárkush' sønn (sammen med [[Teneth]], og det antas at en form for dyrkelse av de to forekom hos [[kashárkushitter]]. I henhold til [[Vespet fra Khont]] var demonen kjent i [[Khont]] og [[Ammadia]], og ble fordrevet i årene rundt [[Numena, Sta.]] Numenas død (ca 700 år fE). Ikke lenge etter skal demonen ha dukket opp i [[Rahel]], og med samlingen av Rahel i 198 eN (493 fE) for første gang Anthaisme hovedreligionen i et område.
 +
 
 +
I mange århundrer var anthaismen forbeholdt de hemmelighetsfulle rahelerne, men under den ravnariksk-gardiske krigen på 700-tallet eN (rundt slaget ved Eigatun) ble også garderne oppmerksomme på Antha, og i løpet av det følgende århundre spredte Anthaismen seg til hele [[Gardariket]]. I [[Eidaland]] og [[Ravnariket]] spredte også religionen seg, delvis som en undergrunnsbevegelse. Ikek lenge etter blir demone steng inne i Dødsriket, og den fanatiske tilbedelsen forandrer seg og splittes opp i mange underrettninger uten demonens direkte inngripen.
 +
 
 +
I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og hadde fått utallige nye aspekter. Og da Rahel og Gardariket, ansporet av demonens gjenkomst, erobret sine gamle fiender [[Avignon]] og [[Tril]], ble Antha bare enda mektigere, men samtidig har kulten blitt splittet i flere fraksjoner.
 +
 
 +
 
 +
 
 +
'''Kashárkushittisk Anthaisme'''
 +
 
 +
Det antas at kashárkushittene har dyrket Antha som en form for beskytter, men lite eller ingenting vites om denen formen for Anthaisme.
 +
 
 +
 
 +
'''Oldtidsanthaisme'''
 +
 
 +
De første formene for Anthaisme vest for de [[Kashárer|kasháriske områdene]] ser ut til å ha vært en form for fruktbarhets- og jaktkultus i [[Khont]] og [[Ammadia]]. Antha ble først og fremst dyrket av stammefolkene som holdt til i disse områdene. 
 +
 
 +
 
 +
'''Klassisk Anthaisme'''
 +
 
 +
Den klassiek Anthaismen er statsreligion i Rahel. Klassiske Anthaisme er kjent for sin grusome og outrerte religiøse praksis. Menneskeofringer og religiøst diktatur under et psykopatisk presteskap har preget denne formen. Særlig behandlingen av kvinner har vakt oppmerksomhet. En praksis har vært å holde dem i bur så lange de fødte guttebarn, og ofte dem til Antha om de fødte jentebarn. Selv om praksisen har variert, er alle kvinner under klassik Anthaisme slaver per definisjon.
 +
 
 +
 
 +
'''Reformert Anthaisme'''
 +
 
 +
Klassik Anthaisme ble kraftig reformert etter at Antha vendte tilbake til Rahel etter sitt fangenskap i dødsriket. Rahelske kvinner ofret alle sitt høyre bryst til demonen, og trådte inn i den rahelske hær som byeskyttere. Selv om kvinnene nå nominelt var frie, skilte ikke utøvelsen av kulten seg særlig fra klassisk anthaisme. Klassik Anthaisme fortsatte i konservative deler av Rahel på tross av reformasjonen.
 +
 
 +
 
 +
'''Vezenittisme'''
 +
[[Vezen, Ezera|Ezera Vezen]] skrev i 1081 aN (390 eE) en tekst som la grunnlaget for [[Vezenittismen]], en retting som la mindre vekt på presteskapet, og mer på det personlige forholdet mellom tilbeder og demon.

Revisjonen fra 11. des. 2006 kl. 21:39

Anthaisme er en fellesbetegnelse for religiøse bevegelser som tilber demonen Antha.


Historie

Anthaismen har røtter helt tilbake til oldtiden. I legenden om Kashárkush beskrives Antha som Kashárkush' sønn (sammen med Teneth, og det antas at en form for dyrkelse av de to forekom hos kashárkushitter. I henhold til Vespet fra Khont var demonen kjent i Khont og Ammadia, og ble fordrevet i årene rundt Numena, Sta. Numenas død (ca 700 år fE). Ikke lenge etter skal demonen ha dukket opp i Rahel, og med samlingen av Rahel i 198 eN (493 fE) for første gang Anthaisme hovedreligionen i et område.

I mange århundrer var anthaismen forbeholdt de hemmelighetsfulle rahelerne, men under den ravnariksk-gardiske krigen på 700-tallet eN (rundt slaget ved Eigatun) ble også garderne oppmerksomme på Antha, og i løpet av det følgende århundre spredte Anthaismen seg til hele Gardariket. I Eidaland og Ravnariket spredte også religionen seg, delvis som en undergrunnsbevegelse. Ikek lenge etter blir demone steng inne i Dødsriket, og den fanatiske tilbedelsen forandrer seg og splittes opp i mange underrettninger uten demonens direkte inngripen.

I år 1000 eN (409 eE) kom imidlertid demonen seg ut av fangenskapet igjen. Hans tilhengerskare hadde spredt seg til alle deler av verden, og hadde fått utallige nye aspekter. Og da Rahel og Gardariket, ansporet av demonens gjenkomst, erobret sine gamle fiender Avignon og Tril, ble Antha bare enda mektigere, men samtidig har kulten blitt splittet i flere fraksjoner.


Kashárkushittisk Anthaisme

Det antas at kashárkushittene har dyrket Antha som en form for beskytter, men lite eller ingenting vites om denen formen for Anthaisme.


Oldtidsanthaisme

De første formene for Anthaisme vest for de kasháriske områdene ser ut til å ha vært en form for fruktbarhets- og jaktkultus i Khont og Ammadia. Antha ble først og fremst dyrket av stammefolkene som holdt til i disse områdene.


Klassisk Anthaisme

Den klassiek Anthaismen er statsreligion i Rahel. Klassiske Anthaisme er kjent for sin grusome og outrerte religiøse praksis. Menneskeofringer og religiøst diktatur under et psykopatisk presteskap har preget denne formen. Særlig behandlingen av kvinner har vakt oppmerksomhet. En praksis har vært å holde dem i bur så lange de fødte guttebarn, og ofte dem til Antha om de fødte jentebarn. Selv om praksisen har variert, er alle kvinner under klassik Anthaisme slaver per definisjon.


Reformert Anthaisme

Klassik Anthaisme ble kraftig reformert etter at Antha vendte tilbake til Rahel etter sitt fangenskap i dødsriket. Rahelske kvinner ofret alle sitt høyre bryst til demonen, og trådte inn i den rahelske hær som byeskyttere. Selv om kvinnene nå nominelt var frie, skilte ikke utøvelsen av kulten seg særlig fra klassisk anthaisme. Klassik Anthaisme fortsatte i konservative deler av Rahel på tross av reformasjonen.


Vezenittisme Ezera Vezen skrev i 1081 aN (390 eE) en tekst som la grunnlaget for Vezenittismen, en retting som la mindre vekt på presteskapet, og mer på det personlige forholdet mellom tilbeder og demon.