Forskjell mellom versjoner av «Avignon»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Våpen: | + | Våpen: Avignon har ikke et eget riksvåpen, men fører våpnet til den til enhver tid sittende Storhertug. |
| − | Konføderasjon bestående av mer eller mindre autonome grevskap sør for [[Grandsee]]. | + | Konføderasjon bestående av mer eller mindre autonome grevskap sør for [[Grandsee]]. Avignon styres av en eneveldig [[Storhertug]], som velges av [[Lensherrerådet]]. Adelen står sterkt, og dette preger både kulturliv, økonomi og kultur.<br> |
| + | Lenene er: [[Scurque]], [[De Mure]], [[Vannes]], Ceuil ([[Ceuil-Malmaison]] etter 799 eN (108 eE)), [[Lesarmeur]], [[Nanterre]], [[Armarne]], [[Défence]], og [[Laceur]] (Heßen-Rotenburg). | ||
| − | Folket i | + | Folket i Avignon er for det meste etterkommere av [[Avai]], mens Ceuil-Malmasion og De Mure har store innslag av [[malmaisinere]] og folket i Laceur (inkludert [[Gesach]]) er [[karshárer]]. Avignon er kjent for sin vin, sine trubadurer, overdådige adelsball og sultne, livegne bønder. Folket er kjent for å være utadvendte, følsomme og overlegne. Statsreligion er [[Hånden]]. De fleste avinere er [[numenister]], men den kasháriske kontingenten i østre Avignon er i hovedsak [[purister]]. |
===Historie=== | ===Historie=== | ||
| − | + | Avignon springer ut av [[Avin]]. Navnet ble tatt i bruk om det utvidete Avin etter at det la under seg Ceuil, Vannes, Lesarmeur og Nanterre på slutten av 300- begynnelsen av 400-tallet. Avignon ble i utgangspunktet styrt fra [[Sourene]], men hovedstaden flyttet til [[Ville d'Avignon]] i 500 eN (191 fE). | |
| − | + | Avignon nådde sin største utbredelse under den energiske Storhertug Claude III Nanterre. Det karsháriske området [[Heßen-Rotenburg]] ble (mer eller mindre frivillig) annektert og omdøpt til Laceur. Forsøk på å erobre land vest for [[Avinfjellene]] mislyktes etter at kolonien ærklærte seg uavhengig i 691 eN etter [[slaget ved Eigatun]] (se også [[Ravnariket]]). | |
| − | I årene (755 - 783 eN (62 - 92 eE) raste den [[Avinsk-kushittiske krig]] og i 799 en (108 eE) gjennomførte Storhertug Sal V de Ceuil en | + | I årene (755 - 783 eN (62 - 92 eE) raste den [[Avinsk-kushittiske krig]] og i 799 en (108 eE) gjennomførte Storhertug Sal V de Ceuil en sterkt tiltrengt landreform (se: [[Landreform, Den avinske]]). |
| − | + | Avignon ble oppløst under Fredrique I av Avin i 1005 eN (314 eE) og delt i det nye kongedømmet [[Avin]] og det kortlivede keiserdømmet [[Nantern]]. Navnet Avignon er dog seiglivet, og de gamle avinske områdene blir fortsatt henvist til som Avignon, og [[Shubur Dhaiach]] ønsket å oprette et "Rahelsk Avignon" etter [[slaget i Défence]]. | |
For folkeliv og klesdrakt, se [[Appendix V, Folkekompendiet]] | For folkeliv og klesdrakt, se [[Appendix V, Folkekompendiet]] | ||
Revisjonen fra 7. des. 2006 kl. 19:25
Våpen: Avignon har ikke et eget riksvåpen, men fører våpnet til den til enhver tid sittende Storhertug.
Konføderasjon bestående av mer eller mindre autonome grevskap sør for Grandsee. Avignon styres av en eneveldig Storhertug, som velges av Lensherrerådet. Adelen står sterkt, og dette preger både kulturliv, økonomi og kultur.
Lenene er: Scurque, De Mure, Vannes, Ceuil (Ceuil-Malmaison etter 799 eN (108 eE)), Lesarmeur, Nanterre, Armarne, Défence, og Laceur (Heßen-Rotenburg).
Folket i Avignon er for det meste etterkommere av Avai, mens Ceuil-Malmasion og De Mure har store innslag av malmaisinere og folket i Laceur (inkludert Gesach) er karshárer. Avignon er kjent for sin vin, sine trubadurer, overdådige adelsball og sultne, livegne bønder. Folket er kjent for å være utadvendte, følsomme og overlegne. Statsreligion er Hånden. De fleste avinere er numenister, men den kasháriske kontingenten i østre Avignon er i hovedsak purister.
Historie
Avignon springer ut av Avin. Navnet ble tatt i bruk om det utvidete Avin etter at det la under seg Ceuil, Vannes, Lesarmeur og Nanterre på slutten av 300- begynnelsen av 400-tallet. Avignon ble i utgangspunktet styrt fra Sourene, men hovedstaden flyttet til Ville d'Avignon i 500 eN (191 fE).
Avignon nådde sin største utbredelse under den energiske Storhertug Claude III Nanterre. Det karsháriske området Heßen-Rotenburg ble (mer eller mindre frivillig) annektert og omdøpt til Laceur. Forsøk på å erobre land vest for Avinfjellene mislyktes etter at kolonien ærklærte seg uavhengig i 691 eN etter slaget ved Eigatun (se også Ravnariket).
I årene (755 - 783 eN (62 - 92 eE) raste den Avinsk-kushittiske krig og i 799 en (108 eE) gjennomførte Storhertug Sal V de Ceuil en sterkt tiltrengt landreform (se: Landreform, Den avinske).
Avignon ble oppløst under Fredrique I av Avin i 1005 eN (314 eE) og delt i det nye kongedømmet Avin og det kortlivede keiserdømmet Nantern. Navnet Avignon er dog seiglivet, og de gamle avinske områdene blir fortsatt henvist til som Avignon, og Shubur Dhaiach ønsket å oprette et "Rahelsk Avignon" etter slaget i Défence.
For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet
