Avignon

Fra EC
Revisjon per 4. des. 2006 kl. 16:43 av Kristian (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Våpen: A. har intet eget riksvåpen, men fører våpnet til den til enhvær tid sittende Storhertug.

Konføderasjon bestående av mer eller mindre autonome grevskap sør for Grandsee. A. styres av en eneveldig Storhertug, som velges av Lensherrerådet. Adelen står sterkt, og dette preger både kulturliv, økonomi og kultur. Lenene er: Scurque, De Mure, Vannes, Ceuil (Ceuil-Malmaison etter 799 eN (108 eE)), Lesarmeur, Nanterre, Armarne, Défence, og Laceur (Heßen-Rotenburg).

Folket i A. er for det meste etterkommere av Avai, mens Ceuil-Malmasion og De Mure har store innslag av malmaisinere og folket i Laceur (inkludert Gesach) er karshárer. A. er kjent for sin vin, sine trubadurer, overdådige adelsball og sultne, livegne bønder. Folket er kjent for å være utadvente, følsome og overlegne. Statsreligion er Hånden. De fleste avinere er numenister, men den kasháriske kontingenten i østre A. i hovedsak er purister.

Historie

A. springer ut av Avin. Navnet ble tatt i bruk om det utvidete Avin etter at det la under seg Ceuil, Vannes, Lesarmeur og Nanterre på slutten av 300- begynnelsen av 400-tallet. A. ble i utgangspunktet styrt fra Sourene, men hovedstaden flyttet til Ville d'Avignon i 500 eN (191 fE).

A. nådde sin største utbredelse under den energiske Storhertug Claude III Nanterre. Det karsháriske området Heßen-Rotenburg ble (mer eller mindre frivillig) annektert og omdøpt til Laceur. Forsøk på å erobre land vest for Avinfjellene misslykkes etter at kolonien ærklærer seg uavhengig i 691 eN etter slaget ved Eigatun (se også Ravnariket).

I årene (755 - 783 eN (62 - 92 eE) raste den Avinsk-kushittiske krig og i 799 en (108 eE) gjennomførte Storhertug Sal V de Ceuil en strekt tiltrenkt landreform (se: Landreform, Den avinske).

A. ble oppløst under Fredrique I av Avin i 1005 eN (314 eE) og delte seg i det nye kongedømmet Avin og det kortlivede keiserdømmet Nantern. Navnet A. er dog seiglivet, og de gamle avinske områdene blir fortsatt hennvist til som A., og Shubur Dhaiach ønsket å oprette et "Rahelsk Avignon" etter slaget i Défence.

For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet