Avignon

Fra EC
Revisjon per 10. nov. 2010 kl. 16:01 av Lubricus (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Våpen: Avignon er en del av Rahel, og bruker ikke eget våpen. Tidligere hadde man heller ikke et eget riksvåpen, men brukte våpenet til den til enhver tid sittende Storhertug.

Avignon var en konføderasjon bestående av mer eller mindre autonome grevskap sør for Grandsee. Avignon ble ifølge tradisjonen styrt av en eneveldig Storhertug, som ble valgt av Lensherrerådet. Adelen sto sterkt, og dette har pleid å prege både kulturliv, økonomi og kultur.
Lenene er:

Folket i Avignon er for det meste etterkommere av Avai, mens Ceuil-Malmasion og De Mure har store innslag av malmaisinere og folket i Laceur (inkludert Gesach) er kasharer. Avignon er kjent for sin vin, sine trubadurer, overdådige adelsball og sultne, livegne bønder. Folket er kjent for å være utadvendte, følsomme og overlegne. Statsreligion har lenge vært Hånden. De fleste avinere er numenister, men den kashariske kontingenten i østre Avignon er i hovedsak purister.

Eldre historie

Avignon springer ut av Avin. Navnet ble tatt i bruk om det utvidete Avin etter at det la under seg Ceuil, Vannes, Lesarmeur og Nanterre på slutten av 300- begynnelsen av 400-tallet. Avignon ble i utgangspunktet styrt fra Sourene, men hovedstaden flyttet til Ville d'Avignon i 500 eN (191 fE).

Avignon nådde sin største utbredelse under den energiske Storhertug Claude III Nanterre. Det kashariske området Heßen-Rotenburg ble (mer eller mindre frivillig) annektert og omdøpt til Laceur. Forsøk på å erobre land vest for Avinfjellene mislyktes etter at kolonien ærklærte seg uavhengig i 691 eN etter slaget ved Eigatun (se også Ravnariket).

I årene (755 - 783 eN (62 - 92 eE) raste den Avinsk-kushittiske krig og i 799 en (108 eE) gjennomførte Storhertug Sal V de Ceuil en sterkt tiltrengt landreform (se: Landreform, Den avinske).

Nyere tid

Avignon ble oppløst under Fredrique I av Avin i 1005 eN (314 eE) og delt i det nye kongedømmet Avin og det kortlivede keiserdømmet Nantern. Navnet Avignon er dog seiglivet, og de gamle avinske områdene blir fortsatt henvist til som Avignon, og Subhur Dhaiach ønsket å oprette et "Rahelsk Avignon" etter slaget ved La Défense i 1102.

Etter dette slaget har store deler av områdene tidligere kjent som Avignon vært underlagt Rahel, og avinere (som nå formelt er rahelere) påvirkes av rahelsk kultur, levesett og religion. For mange av dem som føler seg som avinere er det nok spesielt tungt at det har blitt forbudt å drive åpen tilbedelse av Hånden. Dog er det lov å ha sin tro i fred, så lenge det ikke er synlig offentlig.

For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet