Forskjell mellom versjoner av «Birger, Blodige, Prins-»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
 
Våpen: Prins Birger skal etter [[Eigatun, Slaget ved|slaget ved Eigatun]] ha brukt [[Ravnebanneret]]. som merke.
 
Våpen: Prins Birger skal etter [[Eigatun, Slaget ved|slaget ved Eigatun]] ha brukt [[Ravnebanneret]]. som merke.
 
  
 
Blodige Birger, ca. 650 eN - 27 eE (718 eN), skal ha nedstammet fra en Kong Sulke, en nærmest mytisk figur som skal ha vært en av [[Vestmenn]]enes ledere. Birger ledet en betydelig bondehær mot den avinske ekspedisjonsstyrken ved [[Ville d'Aginton]], men alierte seg med avinerne mot garderne i det påfølgende slaget ved Eigatun.
 
Blodige Birger, ca. 650 eN - 27 eE (718 eN), skal ha nedstammet fra en Kong Sulke, en nærmest mytisk figur som skal ha vært en av [[Vestmenn]]enes ledere. Birger ledet en betydelig bondehær mot den avinske ekspedisjonsstyrken ved [[Ville d'Aginton]], men alierte seg med avinerne mot garderne i det påfølgende slaget ved Eigatun.
Linje 8: Linje 7:
 
Blodige Birger skal i hele sit virke som prins under [[Eigatun, Armand I, Kong-|Kong Armand I Eigatun]]s styre ha jobbet intenst for å beholde Ravnariket som selvstendig stat utenfor [[Avignon]]s maktsfære. Dette førte ham på kollisjonskurs med Kongen. I 27 eE (718 eN) endte striden med en duell mellom Birger og Kongen. Prinsen skal da ha vært nærmere 60 år, men drepte Kongen med øks og overtok dermed kongemakten, selv om han selv ble dødelig såret. På sit dødsleie bød han Lubrique De Rayall ta over tronen.
 
Blodige Birger skal i hele sit virke som prins under [[Eigatun, Armand I, Kong-|Kong Armand I Eigatun]]s styre ha jobbet intenst for å beholde Ravnariket som selvstendig stat utenfor [[Avignon]]s maktsfære. Dette førte ham på kollisjonskurs med Kongen. I 27 eE (718 eN) endte striden med en duell mellom Birger og Kongen. Prinsen skal da ha vært nærmere 60 år, men drepte Kongen med øks og overtok dermed kongemakten, selv om han selv ble dødelig såret. På sit dødsleie bød han Lubrique De Rayall ta over tronen.
  
 +
==Se også==
 +
*[[De Rayall, Lubrique I, Kong-]]
  
Se også:
+
[[Kategori:Personer]]
*[[De Rayall, Lubrique I, Kong-]]
 

Revisjonen fra 19. mai 2008 kl. 14:48

Våpen: Prins Birger skal etter slaget ved Eigatun ha brukt Ravnebanneret. som merke.

Blodige Birger, ca. 650 eN - 27 eE (718 eN), skal ha nedstammet fra en Kong Sulke, en nærmest mytisk figur som skal ha vært en av Vestmennenes ledere. Birger ledet en betydelig bondehær mot den avinske ekspedisjonsstyrken ved Ville d'Aginton, men alierte seg med avinerne mot garderne i det påfølgende slaget ved Eigatun.

Blodige Birger skal ha vært en ekspert med øks og skjold. Tilnavnet "Blodige" skal han ha fått fordi han var dekket med blod fra topp til tå etter slaget ved Eigatun. I forhandlingene etter slaget var han med på utformingen av kompromisset som gjorde ham selv til prins og resulterte i Ravnariket som selvstendig stat.

Blodige Birger skal i hele sit virke som prins under Kong Armand I Eigatuns styre ha jobbet intenst for å beholde Ravnariket som selvstendig stat utenfor Avignons maktsfære. Dette førte ham på kollisjonskurs med Kongen. I 27 eE (718 eN) endte striden med en duell mellom Birger og Kongen. Prinsen skal da ha vært nærmere 60 år, men drepte Kongen med øks og overtok dermed kongemakten, selv om han selv ble dødelig såret. På sit dødsleie bød han Lubrique De Rayall ta over tronen.

Se også