Byrd

Fra EC
Revisjon per 10. feb. 2010 kl. 15:40 av Staalej (diskusjon | bidrag)
Hopp til: navigasjon, søk

Våpen: På sølv felt en svart øks.

Teogent monarki helt nord langs vestkysten. Landets historie strekker seg i følge legendenem lenger tilbake enn noen andre (se: Appendix I, Verdenshistorie). Landet er i følge Salgawash-Sjøfareren kaldt og ugjetmildt uten særlig skog og med dype fjorder. Nord for Byrd ligger evig is og hylende mørke.

Befolkningen i Byrd er Vestmenn og språket likner eidisk, men med rullende r og rungende, dype vokaler. Byrderene er spessielt kjent for å banne mye. Folket tilber gudene Byrd, Kora, Arven, Terwar og Sankara og flere av de Skyggeløse. Kongen regnes som Byrds ætling og vært år gjennomgår han et rituelt samleie med gudinnen eller hennes stedfortreder (se Historie, under). Byrderene selv er kjent for å være hissige, krigerske, modige og meget drikkfeldige. Utryket "Å krangle med en byrder" betegner en meget dumdristig handlig i hele den siviliserte delen av verden.

Flere kjente personer og helgner skal ha sitt opphav i Byrd, blandt dem trollmannen Garradaius, St. Kneussus og Ridder Vannasussi, den senere St. Loup!

Historie

Byrds historie strekker seg tilbake i mytisk tid. I årene etter tidsregningen begynnelse (691 fE) forsvant gudinnen Kora fra Byrd, og det årlige møte mellom konge og gudinne skjedde med en av gudinnens prestinner.

Salgawash-Sjøfareren kartla i 430-årene eN (250-årene fE) Byrds kyster, og landets eksistens ble kjent så langt sør som til Avignon.

På slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet eN (omkring 100 eE) drev byrderene en voldsom krigføring mot skaterene om øya Aran.

I årene før 1000 eN (309 eE) raser en borgerkrig i Byrd, mellom dronningens loyale styrker på den ene siden og opprøreren prins Pikkakavi på den andre.

Byrdiske leiesoldater under prinsen på jakt etter kongen av Byrd, brant ned Skilleby i 1000 eN (309), men en liten styrke av dronningens soldater kom seg ut av byen og fant den tapte gudinnen Kora.

I 1002 eN (311 eE) kommer følget under ledelse av Baron Vanhalla til Byrd med gudinnen og det blir 1 måneds feiring. Byrderene regner sin tidsregning fra denne dato. Året etter gifter Vanhalla seg med prinsessen av Byrd og blir konge.

For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet