Forskjell mellom versjoner av «Calabria»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
(Historie)
 
(8 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
 
Teogent dronningdømme i [[Calabriafjellene]], mellom [[Mt. Grand]] i sør og Phoraballifjellet i nord. Eneste land i Ravnaverden med konsekvent kvinnelig arverekkefølge. Hovedstad [[Phoraballi]], muligens bygget på ruinene etter den amadiske byen [[Ammas]].
 
Teogent dronningdømme i [[Calabriafjellene]], mellom [[Mt. Grand]] i sør og Phoraballifjellet i nord. Eneste land i Ravnaverden med konsekvent kvinnelig arverekkefølge. Hovedstad [[Phoraballi]], muligens bygget på ruinene etter den amadiske byen [[Ammas]].
  
Folket i Calabria er for det meste [[Avai]], trolig med en del ammadiere. Navnet Calabria henviser trolig til Caliban, en stamme av avai som holdt til i fjellene. Calabrinere er kjent for å være litt innesluttede og tilbakeholdne, med et voldsomt hat til rahelere. Statsreligion er [[Hånden]], og i praksis alle calabrinere er [[numenister]].
+
Folket i C. er for det meste [[Avai]], trolig med en del [[ammadere]]. Navnet C. henviser trolig til Caliban, en stamme av avai som holdt til i fjellene. [[Calabrinere]] er kjent for å være litt innesluttede og tilbakeholdne, med et voldsomt hat til rahelere. Statsreligion er [[Hånden]], og i praksis alle calabrinere er [[numenister]]. Blant den [[tsjuder|tsjudiske]] minoriteten i sør er omtrent halvparten [[vezenitter]].
  
Calabria er først og fremst kjent for sin dronning (se: [[Calabria, Dronningen av]]) og [[Turkisslottet]] hun bor i. I [[Håndens bok]], 3. bok, 6. kap. står det beskrevet hvordan [[Kneussus, St.|St. Kneussus]] selv gjorde dronningen til verdens vakreste kvinne. Etter dette er helgenen Calabrias skytshelgen.
+
C. er først og fremst kjent for sin dronning (se: [[Calabria, Dronningen av]]) og [[Turkisslottet]] hun bor i. I [[Håndens bok]], 3. bok, 6. kap. står det beskrevet hvordan [[St. Kneussus]] selv gjorde dronningen til verdens vakreste kvinne. Etter dette er helgenen C.s skytshelgen.
 +
 
 +
 
 +
===Språk===
 +
 
 +
[[Calabrinsk]], som snakkes av de fleste innbyggerne i C., er normalt regnet som en dialekt av [[avinsk]], men enkelte språkforskere mener at det er ulikt nok til at det bør regnes som et eget språk. De tsjudiske stammefolkene i sør og sørøst snakker [[chazinsk]], men de utgjør en forsvinnende liten del av befolkningen.
  
  
 
===Historie===
 
===Historie===
  
Allerede ved tinget i [[Rhu]]g ble Calabria nevnt som et eget område ved siden av [[Scurque]], som en del av [[Avin]]. Calabria oppsto som egen stat i 304 eN (657 fE) etter at Storhertug Sal de Scurque ga landet selvstendighet. Nesten øyeblikkelig kastet [[Rahel]] seg over det unge landet, men ble drevet tilbake etter [[Chaszin, Slaget ved|slaget ved Chazin]] året etter. Dette slaget la grunnlaget for det varige fiendskapet mellom de to statene.
+
Allerede ved [[Ruhg, Tinget i|tinget i Ruhg]] ble C. nevnt som et eget område ved siden av [[Scurque]], som en del av [[Avin]]. C. oppsto som egen stat i 304 eN (657 fE) etter at Storhertug Sal de Scurque ga landet selvstendighet. Nesten øyeblikkelig kastet [[Rahel]] seg over det unge landet, men ble drevet tilbake etter [[Chazin, slaget ved|slaget ved Chazin]] året etter. Dette slaget la grunnlaget for det varige fiendskapet mellom de to statene.
  
Når [[Dronning Galara]] av Calabria levde er usikkert, men det kan ha vært i de første årene etter statsdannelsen. I alle fall har calabrinerene tilsynelatende vært brennende lojale mot sin dronning fra de tidligste tider.
+
Når [[Dronning Galara]] av C. levde er usikkert, men det kan ha vært i de første årene etter statsdannelsen. I alle fall har calabrinerne tilsynelatende vært brennende lojale mot sin dronning fra de tidligste tider.
  
Under den avinske ekspansjonen på 400-tallet eN (300-tallet fE) forholdt Calabria seg passiv, og nøyde seg med å forsvare grensene sine mot avinerne. Dette irriterte Storhertug Embric III de Scurque, og la grunnlaget for det senere anstrengte forholdet mellom Calabria og huset [[de Scurque]].
+
Under den avinske ekspansjonen på 400-tallet eN (300-tallet fE) forholdt C. seg passivt, og nøyde seg med å forsvare grensene sine mot avinerne. Dette irriterte Storhertug Embric III de Scurque, og la grunnlaget for det senere anstrengte forholdet mellom C. og huset [[de Scurque]].
  
Under opprøret mot den gale Storhertug Sal IV de Nanterre, trådte Calabria inn på opprørslederen Vernon de Ceuil sin side i 726 eN (35 eE) og innledet en serie år med godt forhold til Avignon, og da Storhertug Henri III av Avignon tilbød C. Avin (=Scurque) i 780 eN (89 eE), takket dronningen høflig nei.
+
Under opprøret mot den gale Storhertug Sal IV de Nanterre, trådte C. inn på opprørslederen Vernon de Ceuil sin side i 726 eN (35 eE) og innledet en serie år med godt forhold til Avignon, og da Storhertug Henri III av Avignon tilbød C. Avin (=Scurque) i 780 eN (89 eE), takket dronningen høflig nei.
  
I 787 eN (96 eE) ble fasettsliping funnet opp i Calabria av den geniale steinsliperen og bergmannen [[di Gavársio]], og i høsten samme år sto Turkisslottet ferdig. Di Gavársios forsvinning på markedet i [[Sourenne]] året etter bidro til å forværre forholdet til de Scurque.
+
I 787 eN (96 eE) ble fasettsliping funnet opp i C. av den geniale steinsliperen og bergmannen [[di Gavársio]], og i høsten samme år sto Turkisslottet ferdig. Di Gavársios forsvinning på markedet i [[Sourene]] året etter bidro til å forværre forholdet til de Scurque.
  
Dronning Tirina IX av Calabria ble i 999 eN (308 eE) kastet av tronen ved statskupp, men gjeninnsatt to år etter av lojale tropper.
+
Dronning Tirina IX av C. ble i 999 eN (308 eE) kastet av tronen ved statskupp, men gjeninnsatt to år etter av lojale tropper.
  
Calabria opphørte formelt å eksistere som stat i 1005 eN (314 eE) da Avignon ble oppløst, og Dronningens mann, Fredrique de Avin de Scurque ble konge av Avin. Landet ble siden okkupert av Rahel under den Avinsk-Rahelske krig.
+
C. opphørte formelt å eksistere som stat i 1005 eN (314 eE) da Avignon ble oppløst, og Dronningens mann, Fredrique de Avin de Scurque, ble konge av Avin. Landet ble siden okkupert av Rahel under den Avinsk-Rahelske krig.
  
 
Landet tok tilbake sin frihet og innførte på ny dronningdømme i 1098 eN (407 eE) etter at to calabrinske prinser vendte tilbake fra Ravnariket med en ny dronning. Under den nye dronningens ledelse ble Rahel slått i flere store slag og oppgav besettelsen fram til 1152, da Dronningen uten forvarsel overga seg og landet til Rahel.
 
Landet tok tilbake sin frihet og innførte på ny dronningdømme i 1098 eN (407 eE) etter at to calabrinske prinser vendte tilbake fra Ravnariket med en ny dronning. Under den nye dronningens ledelse ble Rahel slått i flere store slag og oppgav besettelsen fram til 1152, da Dronningen uten forvarsel overga seg og landet til Rahel.
  
 
For folkeliv og klesdrakt, se [[Appendix V, Folkekompendiet]]
 
For folkeliv og klesdrakt, se [[Appendix V, Folkekompendiet]]
 +
 +
[[Kategori: Nasjoner]]

Nåværende revisjon fra 6. aug. 2017 kl. 18:32

Calabria

Våpen: Todelt skjold. På dexter side: På sølv felt en svart rose (se: Svarte Rose, Calabrias) mellom to vannrette blå sikksakkstreker (huset Otokar sitt skjold), sinistra side: På hermelin bunn en dextervendt skråbjelke, rød (huset di Galara sitt skjold).

Teogent dronningdømme i Calabriafjellene, mellom Mt. Grand i sør og Phoraballifjellet i nord. Eneste land i Ravnaverden med konsekvent kvinnelig arverekkefølge. Hovedstad Phoraballi, muligens bygget på ruinene etter den amadiske byen Ammas.

Folket i C. er for det meste Avai, trolig med en del ammadere. Navnet C. henviser trolig til Caliban, en stamme av avai som holdt til i fjellene. Calabrinere er kjent for å være litt innesluttede og tilbakeholdne, med et voldsomt hat til rahelere. Statsreligion er Hånden, og i praksis alle calabrinere er numenister. Blant den tsjudiske minoriteten i sør er omtrent halvparten vezenitter.

C. er først og fremst kjent for sin dronning (se: Calabria, Dronningen av) og Turkisslottet hun bor i. I Håndens bok, 3. bok, 6. kap. står det beskrevet hvordan St. Kneussus selv gjorde dronningen til verdens vakreste kvinne. Etter dette er helgenen C.s skytshelgen.


Språk

Calabrinsk, som snakkes av de fleste innbyggerne i C., er normalt regnet som en dialekt av avinsk, men enkelte språkforskere mener at det er ulikt nok til at det bør regnes som et eget språk. De tsjudiske stammefolkene i sør og sørøst snakker chazinsk, men de utgjør en forsvinnende liten del av befolkningen.


Historie

Allerede ved tinget i Ruhg ble C. nevnt som et eget område ved siden av Scurque, som en del av Avin. C. oppsto som egen stat i 304 eN (657 fE) etter at Storhertug Sal de Scurque ga landet selvstendighet. Nesten øyeblikkelig kastet Rahel seg over det unge landet, men ble drevet tilbake etter slaget ved Chazin året etter. Dette slaget la grunnlaget for det varige fiendskapet mellom de to statene.

Når Dronning Galara av C. levde er usikkert, men det kan ha vært i de første årene etter statsdannelsen. I alle fall har calabrinerne tilsynelatende vært brennende lojale mot sin dronning fra de tidligste tider.

Under den avinske ekspansjonen på 400-tallet eN (300-tallet fE) forholdt C. seg passivt, og nøyde seg med å forsvare grensene sine mot avinerne. Dette irriterte Storhertug Embric III de Scurque, og la grunnlaget for det senere anstrengte forholdet mellom C. og huset de Scurque.

Under opprøret mot den gale Storhertug Sal IV de Nanterre, trådte C. inn på opprørslederen Vernon de Ceuil sin side i 726 eN (35 eE) og innledet en serie år med godt forhold til Avignon, og da Storhertug Henri III av Avignon tilbød C. Avin (=Scurque) i 780 eN (89 eE), takket dronningen høflig nei.

I 787 eN (96 eE) ble fasettsliping funnet opp i C. av den geniale steinsliperen og bergmannen di Gavársio, og i høsten samme år sto Turkisslottet ferdig. Di Gavársios forsvinning på markedet i Sourene året etter bidro til å forværre forholdet til de Scurque.

Dronning Tirina IX av C. ble i 999 eN (308 eE) kastet av tronen ved statskupp, men gjeninnsatt to år etter av lojale tropper.

C. opphørte formelt å eksistere som stat i 1005 eN (314 eE) da Avignon ble oppløst, og Dronningens mann, Fredrique de Avin de Scurque, ble konge av Avin. Landet ble siden okkupert av Rahel under den Avinsk-Rahelske krig.

Landet tok tilbake sin frihet og innførte på ny dronningdømme i 1098 eN (407 eE) etter at to calabrinske prinser vendte tilbake fra Ravnariket med en ny dronning. Under den nye dronningens ledelse ble Rahel slått i flere store slag og oppgav besettelsen fram til 1152, da Dronningen uten forvarsel overga seg og landet til Rahel.

For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet