Calabria

Fra EC
Revisjon per 7. des. 2006 kl. 08:04 av Lubricus (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Calabria

Våpen: Todelt skjold. På dexter side: På sølv felt en svart rose (se: Svarte Rose, Calabrias) mellom to vannrette blå sikksakkstreker (huset Otokar sitt skjold), sin. side: På hermelin bund en dextervendt skråbjelke, rød (huset di Galara sitt skjold).

Teogent dronningdømme i Calabriafjellene, mellom Mt. Grand i sør og Phoraballifjellet i nord. Eneste land i Ravnaverden med konsekvent kvinnelig arverekkefølge. Hovedstad Phoraballi, muligens bygget på ruinene etter den amadiske byen Ammas.

Folket i Calabria er for det meste Avai, trolig med hvis kontingent ammadiere. Navnet Calabria henviser trolig til Caliban, en stamme av avai som holdt til i fjellene. Calabrinere er kjent for å være litt innesluttede og tilbakeholdende, med et voldsomt hat til rahelere. Statsreligion er Hånden, og i praksis alle calabrinere er numenister.

Calabria er først og fremst kjent for sin dronning (se: Calabria, Dronningen av) og Turkisslottet hun bor i. I Håndens bok, 3. bok, 6. kap. står det beskrevet hvordan St. Kneussus selv gjorde dronningen til verdens vakreste kvinne. Etter dette er helgenen Calabrias skyttshelgen.


Historie

Allerede ved tinget i Rhug ble Calabria nevnt som et eget område ved siden av Scurque, som en del av Avin. Calabria oppsto som egen stat i 304 eN (657 fE) etter at Storhertug Sal de Scurque ga landet selvstendighet. Nesten øyeblikkelig kastet Rahel seg over det unge landet, men ble drevet tilbake etter slaget ved Chazin året etter. Dette slaget la grunnlaget for det varige fiendskapet mellom de to statene.

Når dronning Galara av Calabria levde er usikkert, men det kan ha vært i de første årene etter statsdannelsen. I alle fall har calabrinerene tilsynelatende vært brennende loyale mot sin dronning fra det tidligste tider.

Under den avinske ekspansjonen på 400-tallet eN (300-tallet fE) forholdt Calabria seg inaktiv, og nøye seg med å forsvare grensene sine mot avinerne. Dette iriterte Storhertug Embric III de Scurque, og la grunnlaget for det senere anstrengte forholdet mellom Calabria og huset de Scurque.

Under opprøret mot den gale Storhertug Sal IV de Nanterre, trådte Calabria in på opprørslederen Vernon de Ceuil sin side i 726 eN (35 eE) og inledet en serie år med godt forhold til Avignon, og da Storhertug Henri III av Avignon tilbød C. Avin (=Scurque) i 780 eN (89 eE), takket dronningen høflig nei.

I 787 eN (96 eE) ble fasettsliping funnet opp i Calabria av den geniale steinsliperen og bergmannen di Gavársio, og i høsten samme år sto Turkisslottet ferdig. Di Gavársios forsvinning på makedet i Sourenne året etter bidro til å forværre forholdet til de Scurque.

I 999 eN (308 eE) ble Dronning Tirina IX ut av Calabria kastet av tronen ved statskupp, men ble insatt igjen to år etter av loyale tropper.

Calabria opphørte formeldt å eksistere som stat i 1005 eN (314 eE) i det Avignon oppløst, og Dronningens mann, Fredrique de Avin de Scurque blir konge av Avin. Landet ble siden okkupert av Rahel under den Avinsk-Rahelske krig.

Landet tok tilbake sin frihet og inførte på ny dronningdømme i 1098 eN (407 eE) etter at to calabrinske prinser vendte tilbake fra Ravnariket med en ny dronning. Under den nye dronningens ledelse ble Rahel slått i flere store slag og oppgav besettelsen fram til 1152, da Dronningen uten forvarsel overga seg og landet til Rahel.

For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet