Forskjell mellom versjoner av «Dag av Eidaland, Kong-»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
(Ingen forskjell)

Revisjonen fra 15. jan. 2007 kl. 21:10

(78 - 173 eE (769 - 864 eN)). Våpen: Kongen bar to våpen. Fra tiltredelsen til 124 eE (815 eN) bar han Sjøungenes våpen: På blå bunn et avrevet ørnehode, sølv, med sølvkrone. Etter dette og fram til sin død bar han: På svart bunn, en sølv sjakk-konge.

Konge av Eidaland fra 99 eE (790 eN) til han abdiserte i 147 eE (838 eN), av huset Sjøungene. Kong Dag av Eidaland er en av de mest dramatiske skikkelsene i Ravnaverden. Ved hans tiltredelse i en alder av 21 var det lite som tydet på den betydningen han skulle få både for Eidaland og Verden.

Kong Dags regjeringstid kan deles i tre perioder. Første del fra tiltredelsen til 109 eE (800 eN) var han en habil, om enn ikke spesielt bemerkelsesverdig konge. I andre perioden gikk Dag inn i en 15 års radikal tvil. I henhold til slottskrønikene skal han ha spurt om selv de enkleste ting som pengers verdi og landets beliggenhet. I mangel av en styrende hånd gikk Eidaland inn i en dyp krise, økonomisk og millitært. I løpet av perioden smuldret landet opp, og til slutt var bare sentrale områder rundt Tarakvissel under kronens kontroll. I 124 eE (815 eN) brøt kongen ut av sin selvpålakte handlingslammelse. I løpet av få år slo han tilbake gardere og ravnarikinger i en serie briljante slag. I 127 eE (818 eN) slo Dag Ravnariket i slaget ved Hallaborg, med så store tap på den ravnske siden at Ravnariket mistet kontroll over store deler av riket (se: Soutiengore, Transistus I, Kong-).

I 147 eE (838 eN) abdiserte Dag til fordel for sin sønn og trakk seg tilbake for å studere taktikk. Han underviste i krigskunst ved universitetet i Peltril og la grunnlag for Avignon sin fleksible bruk av tungt kavaleri, en taktikk som reddet dem i krig mot Kush i 228 - 235 eE (919 - 926 eN).

158 eE (849 eN) døde Dag i en ulykke ved universitetet, 95 år gammel. Selv på sine eldre dager skal han ha beholdt sitt ungdommelige sinn og røde hår. Kong Dag har siden vært dyrket som nasjonalhelt på linje med Salgawash-Sjøfareren i Eidaland.