Grensesteinen
I slottskrønikene i Tarakvissel for året 125 eE (816 eN) er det beskrevet en underlig hendelse under Trehærslaget mellom eidere, byrdere og gardere. Det står:
Gardere med spyd og sine store lærdekkede skjold og byrdere med økser så lange som en mann møtte Kongens hær for å fastsette grensen mellom de to barbarfolkene og vårt Stolte Eidaland. Kampene mellom dem varte en dag og en natt, uten stans eller pause, og støvet reiste seg på den tørre vidda så ingen så noe, hverken venn eller fiende. En halv dags kulig måtte til før støvet var borte. Hele vår hær sto og voktet da det utrolige skjedde:
Allerede før horden med gardere hadde satt inn sitt nådestøt mot byrderne, kunne våre tapre menn skimte en bautastein så stor at fire mann kunne stå på hverandres skuldre uten å rekke til toppen. Fra ingensteds kom steinen, og på den sto det skrevet at i sør skulle Eidaland ligge, mens Byrd skule ligge i nord og Gardariket i øst.
Og slik ble det.
