Forskjell mellom versjoner av «Khont»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Oldtidsrike grunnlagt av den kashárkushittiske stammen Khonterne rundt Skillepasset i 213 fN (904 fE). Khonterne var godt organisert, og i løpet av det neste halve århundret la de under seg det som i dag er kjent som [[Vannes]], [[Scurque]], [[DeMure]], [[Ceuil-Malmasion]] og [[Tril]] fram til elven Hestuin og grunnla flere byer, blandt annet [[Khont by]] og [[Ammas]]. I dette landet ble skrivekunsten utviklet fram mot Numenas død. Khonterene tilba [[Hånden]], en religion de trolig fikk fra ammadierene. Den khontiske tilbederene av Hånden ble kalt [[Khontisk-ortodokse]] etter framveksten av numenistene.
+
Oldtidsrike grunnlagt av den kashárkushittiske stammen Khonterne rundt Skillepasset i 213 fN (904 fE). Khonterne var godt organisert, og i løpet av det neste halve århundret la de under seg det som i dag er kjent som [[Vannes]], [[Scurque]], [[Demûre]], [[Ceuil-Malmasion]] og [[Tril]] fram til elven Hestuin og grunnla flere byer, blandt annet [[Khont by]], [[Kanas]] og [[Ammas]]. I dette landet ble skrivekunsten utviklet fram mot Numenas død. Khonterene tilba [[Hånden]], en religion de trolig fikk fra [[ammadere|ammaderne]]. Den khontiske tilbederene av Hånden ble kalt [[Khontisk-ortodokse]] etter framveksten av numenistene.
  
 
Khont var den første rettsstaten i den kjente verden, og var viden kjent for sine kloke og rettferdige domsavgjørelser. Folk fartet langveis fra, både fra øst- og vestsiden av fjellene, og i 96 fN (787 fE) ble den berømte Khontiske Domstol opprettet som en almengyldig rettsinstans.
 
Khont var den første rettsstaten i den kjente verden, og var viden kjent for sine kloke og rettferdige domsavgjørelser. Folk fartet langveis fra, både fra øst- og vestsiden av fjellene, og i 96 fN (787 fE) ble den berømte Khontiske Domstol opprettet som en almengyldig rettsinstans.

Revisjonen fra 10. feb. 2010 kl. 20:08

Oldtidsrike grunnlagt av den kashárkushittiske stammen Khonterne rundt Skillepasset i 213 fN (904 fE). Khonterne var godt organisert, og i løpet av det neste halve århundret la de under seg det som i dag er kjent som Vannes, Scurque, Demûre, Ceuil-Malmasion og Tril fram til elven Hestuin og grunnla flere byer, blandt annet Khont by, Kanas og Ammas. I dette landet ble skrivekunsten utviklet fram mot Numenas død. Khonterene tilba Hånden, en religion de trolig fikk fra ammaderne. Den khontiske tilbederene av Hånden ble kalt Khontisk-ortodokse etter framveksten av numenistene.

Khont var den første rettsstaten i den kjente verden, og var viden kjent for sine kloke og rettferdige domsavgjørelser. Folk fartet langveis fra, både fra øst- og vestsiden av fjellene, og i 96 fN (787 fE) ble den berømte Khontiske Domstol opprettet som en almengyldig rettsinstans.

På slutten av 100-tallet begynte de avinske stammene (se: Avai) å gjøre opprør, og i 200 eN (491 fE) holdt avinerene sitt første ting i Rhug. Den avinske staten omfattet Scurque og Calabria og omfattet dermed omtrent halvparten av de khontiske områdene.

Klemt mellom Rahel, Avin og gardiske røverbander, ble khonterne presset mot kysten av Grandsee, og i 387 eN (304 fE) ble bosetningene på vestsiden av Grandsee oppgitt. De lærde tok med seg alt de kunne få tak i av skrifter og satte kursen tvers over Grandsee til den lille byen som hadde vokst fram på øya Hand.

Den eneste av de gamle khontiske byene som fremdeles eksisterer er byen Tigna på grensen mellom trilsk og avinsk område, grunnlagt omkring 50 fN (ca 750 fE).

Se også