Kolonienes historie

Fra EC
Revisjon per 9. jul. 2010 kl. 13:02 av Staalej (diskusjon | bidrag) (Ny side: ==Kolonihistorie i Ravnaverden== 1. I 1006 aN oppdager Suleiman el-Guren en ubebodd øygruppe nord for Maan. Han kaller øygruppen Ny-Fandria, og kartlegger den. 2. I 1009 set…)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Kolonihistorie i Ravnaverden

  1. I 1006 aN oppdager Suleiman el-Guren en ubebodd øygruppe nord for Maan.
      Han kaller øygruppen Ny-Fandria, og kartlegger den.
  2. I 1009 setter adelsmannen Vereset el-Baran sammen en ekspedisjon til øyene, og
      grunnlegger kolonien Fort Suleiman på øya Drani.
  3. I årene 1009-1017 vokser Fort Suleiman til en respektabel by, for det meste
      bebodd av fandriere som ønsker frihet fra konfliktene med Samara og Rahel.
  4. I 1018 etableres kolonien Neft-Shekhtet på øya Burugur. Girivi el-Guren blir
      utnevnt til guvernør for Ny-Fandria.
  5. I løpet av årene 1020-1023 invaderer og okkuperer Samara de tropiske og
      subtropiske delene av Maan-kontinentet. Hæreføreren Khebs Umfalla esh-
      Shedim tar tittelen emir over al-Maan. Han erklærer at Ny-Fandria er utenfor
      den samaranske interessesfæren, og sender en diplomat for å formalisere
      forholdet.
  6. I 1022 oppdager fandriske geologer okkultitt på Drani. Gruvedrift igangsettes.
  7. I 1026 etablerer Eidaland en handelspost på den fjerntliggende øya Seremfet.
      Handelsposten får navnet Lovishamn, og kontakt opprettes med Ryohti, al-Maan
      og Ny-Fandria.
  8. I 1027 overdrar emiren av Fandria Seremfet offisielt til Eidaland.
  9. I 1032 etablerer Byrd en liten koloni på den til da uoppdagede øya Rinkeli, et
      godt stykke nord for Ny-Fandria.
  10. I 1033 undertegner representanter for Ryohti, Byrd, Eidaland og Fandria en
      avtale om deling av øyene i Gawashica. Samara og Rahel er observatører. Byrd
      blir gitt offisiell hevd på Rinkeli og Donitsi-arkipelet. Eidaland blir tildelt
      Seremfet og Garana, mens Fandria får retten til å styre over resten av øyene som
      ligger nord for Ryohti.
  11. I 1042 etablerer eiderne en fast koloni på Garana, og kaller byen for Bertilsborg,
      etter handelsmannen Bertil Svantesson, som senere blir helgen. Eiderne
      begynner å utvinne okkultitt.
  12. I 1048 grunnlegger guvernør Fatmar el-Guren byen Graftina på den lille øya
      Ivirihi.
  13. I 1057 undertegner Ryohti, Samara og Fandria en avtale om gjensidig
      anerkjennelse av hverandres grenser i Gawashica. Xopimeri og Cwnth bryter all
      diplomatisk kontakt med Ryohti. Ectinia og Chrei erklærer krig mot Ryohti og
      Fandria.
  14. I 1059 blir Cyunna endelig beseiret av Samara. Den lille fliken av landet som
      ligger i den tempererte sonen blir forært til Fandria, som legger den inn under
      Ny-Fandria som oversjøisk besettelse.
  15. I 1064 slutter Xopimeri og Cwnth fred med Samara og gjenoppretter kontakten
      med Ryohti.
  16. I 1066 bryter Ectinia og Chrei handelsforbindelsene med Xopimeri, Cwnth og
      Ryohti, og erklærer hellig krig mot alle land i Khontica.
  17. I 1070 grunnlegger byrdiske handelsfolk Hammasharja på øya med samme navn
      i Donitsi-arkipelet, og forhandler fram en handelsavtale med Ryohti.

18. I 1072 åpnes den tredje okkultittgruven på øya Barangan. Kolonien Ezerehe

   etableres.

19. I 1073 etablerer Rahel et fast konsulat i Neft-Shekhtet. Fandria gir Rahel

   førsterett til en fjerdedel av okkultitten fra gruvene i Ny-Fandria, med priser
   fastsatt av en ”uavhengig” komité, der blant annet hasardkomiteen har en
   representant.

20. I 1079 grunnlegges det Gawashiske Kompani i Eidaland. Selskapet får ansvaret

   for å trygge eidiske interesser i koloniene.

21. I 1082 finner byrdiske landmålere okkultitt på den sydligste av Donitsi-øyene.

   Den lille kolonien Hyytelö blir etablert på øya.

22. I 1088 oppdager eidiske sjøfarere en ny øy vest for Seremfet. Av respekt for

   navnetradisjonene i Gawashica overlater eiderne navngivingen av den nye øya til
   Fandria, som kaller den Edelebe. Det Gawashiske Kompani bygger et lite fort på
   øya.

23. I 1092 kjøper den ravnarikske adelsmannen Mons Ivar deRayall seg inn i det

   Gawashiske Kompani som ”sovende partner”.

24. I 1094 går gruven ved Fort Suleiman tom. Frenetisk leting er ikke tilstrekkelig til

   å finne noen ny forekomst på Drani. Folketallet begynner å synke.

25. I 1096 begynner Fekrem Nemreteptet å dyrke bananer i området rundt Fort

   Suleiman. Dette viser seg å bli en suksess – kolonien får nytt liv som
   fruktprodusent.

26. I 1099 tar Mons Ivar og hans bror Louis-Patrec deRayall kontroll over det

   Gawashiske Kompani i en serie hissige oppkjøp.

27. I 1101 forhandler kong Fuscus av Ravnariket fram en avtale med Fandria om å

   leie øya Veseret. Kongshirden bygger et fengsel på øya, og begynner å sende
   religiøse fanger dit.

28. I 1110 blir det oppdaget okkultitt på den eneste ubebodde øya i Ny-Fandria,

   Gofotot. Fandrierne har ikke kapasitet til å utvinne den, og leaser gruven til det
   Gawashiske Kompani.

29. I 1118 er produksjonen av okkultitt i Ny-Fandria større enn produksjonen i Dre i

   Tril. Det Gawashiske Kompani kontrollerer tolv prosent av produksjonen.

30. I 1120 går Kompaniets leasingavtale ut. Fandria, som nå har bedre kapasitet, gjør

   seg klare til å ta over gruven. Kompaniet overholder imidlertid ikke fristen.

31. I 1121 kommer det til trefninger mellom Kompaniets leiesoldater og fandriske

   kolonister. Det Gawashiske Kompani nekter å gi fra seg Gofotot.

32. I 1122 beordrer kong Fuscus sine onkler Mons Ivar og Louis-Patrec vekk fra

   Gofotot. Det Gawashiske Kompani får begrenset bevegelsesfrihet i Gawashica.
   Fandria tar over gruvedriften på Gofotot.

33. I 1126 bygger det Gawashiske Kompani ut fengselet på Veseret. Strømmen av

   fanger til øya får Eidaland og Fandria til å sende bekymringsmeldinger til
   Nordsal.

34. I 1129 er fastlandskrigen mellom Gardariket og Eidaland blitt såpass krevende

   for eiderne at de må trekke seg ut av Garana og Edelebe. Det Gawashiske
   Kompani tar over kontrollen, uten kongens velsignelse.

35. I 1131 krever Rahel at Ravnariket ordner opp i utskeielsene til Kompaniet. Kong

   Fuscus sender en delegasjon til Garana for å undersøke sakene, og rapporterer
   til Rahel at saken er løst. Likevel fortsetter Kompaniet å drive rovdrift på de
   eidiske ressursene på øyene.

36. I 1132 avsetter kong Fuscus den øverste ledelsen i det Gawashiske Kompani, og

   erstatter dem med tilsynelatende kongstro rådgivere. De får ordre om å stoppe
   all aktivitet i Gawashica utover driften av fengselet på Veseret.

37. I 1134 invaderer Kompaniets tropper øya Gofotot. 38. I 1135 tar Kompaniet over Seremfet, og fjerner alle rester av eidisk kontroll fra

   øyene.

39. I 1137 okkuperer Kompaniet Barangan. Fandria trygler Rahel om hjelp, men

   interne konflikter hindrer rahelerne i å handle.

40. I 1139 leverer Rahel en ny formell protest til Nordsal. Samara gjør det samme, og

   kong Fuscus drar personlig ut til øyene for å se hva han kan gjøre.

41. I 1140 trekker det Gawashiske Kompani seg ut av Gofotot og Barangan, men

   beholder de eidiske øyene. Rahel og Samara aksepterer ravnariksk
   overherredømme over de tidligere eidiske øyene, så sant kongsmakten er i
   stand til å kontrollere Kompaniet.

42. I 1147 dør kong Fuscus, og hans overivrige sønn Perignon tar over. Han

   overlater Kompaniet til sin aldrende tante Alfhildia, som straks gjenopptar
   erobringen av de fandriske øyene – denne gangen med kongens velsignelse.

43. I 1151 er hele Ny-Fandria kontrollert av det Gawashiske Kompani. Rahel og

   Samara er forhindret fra å intervenere på grunn av andre konflikter.

44. I 1154 gjør Rahel et forsøk på å invadere øyene, men Kompaniets skip utsletter

   den rahelske flåten.

45. I 1157 inntar det Gawashiske Kompani Hyytelö. 46. I 1158 har Kompaniet tatt kontroll over hele Donitsi-arkipelet. 47. I 1160 blir Kompaniet angrepet av den byrdiske flåten, som vinner en knepen

   seier. Den påfølgende landsettingen av byrdiske tropper blir effektivt hindret av
   Kompaniets leiesoldater. Byrd truer Ravnariket med krig, men kong Perignon
   bedyrer at Kompaniet ikke lenger er under hans kontroll.

48. I 1162 angriper kompanitropper Rinkeli, men blir slått tilbake. 49. I 1164 ankommer kong Perignon Veseret, og erklærer at de Gawashiske øyene

   er ravnariksk territorium. Han beordrer alle fangene i Veseret-fengselet
   henrettet. Byrd erklærer kolonikrig mot Ravnariket.

50. I 1167 har Byrd gjenerobret Donitsi-arkipelet, og truer både Seremfet og Garana.

   Det Gawashiske Kompani tilbyr Byrd en fredsavtale som sikrer byrdisk kontroll
   over de nordlige øyene. Kong Tavallinen avviser avtalen inntil videre.

51. I 1168 inntar rahelske tropper Nordsal, og henretter kong Perignon. Den nye

   kongen, Fuscus II, har ingen formell forbindelse til det Gawashiske Kompani.

52. I 1171 har Kompaniet, med midler presset ut av det kongelige skattkammer,

   gjenoppbygget flåten sin. Den byrdiske tilstedeværelsen i Gawashica er
   begrenset av behovet for å blokkere gardisk skipsfart til og fra Scatia, så
   Kompaniet møter liten motstand i sin gjenerobring av Donitsi.

53. I 1172 forsøker kong Tavallinen å få Kompaniet med på avtalen de i

   utgangspunktet hadde foreslått, men han blir kontant avvist. Kompaniet tar
   kontroll over Rinkeli.

54. I 1173 grunnlegger fordrevne fandriske kolonister fra Barangan piratbasen

   Veserets Hevn, nord i Ryohti på fastlandet i sør. Kompaniet kan ikke gjøre stort,
   for Ryohti nekter dem adgang til kysten.

55. I 1174 bygger pirater fra Gofotot en base skjult i en hule på vestsiden av øya, som

   de kaller Dhimmis etter deres henrettede gruveformann. Dhimmis er mindre
   profilert enn Veserets Hevn, og fungerer mer som skjulested enn aktiv piratbase,
   men det er likevel et godt sted å gjemme seg unna Kompaniets patruljer.

56. I 1175 bygger fandriske og eidiske pirater en felles base på Edelebe, kalt

   Jegregen. Denne store basen blir et slags symbol på den felles motstanden mot
   Kompaniets herjinger.

57. I 1178 bygger eidiske kolonister en base på en liten holme sørøst for Gofotot.

   Piratene kaller basen Måsnäste.

58. I 1180 blir Jegregen-basen brent av det Gawashiske Kompani, og Kompaniets

   leder Hallvard deRayall erklærer at pirattrusselen er fordrevet.

59. I 1181 grunnlegger overlevende fra Jegregen en ny base på Ivirihi, og kaller den

   Jalaban. Basen har en god, naturlig havn. Kompaniet vet om den, men har ennå
   ikke sluttet å late som om pirattrusselen er borte.