Forskjell mellom versjoner av «Kush»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
 
(Kat)
Linje 8: Linje 8:
  
 
For folkeliv og klesdrakt, se [[Appendix V, Folkekompendiet]]
 
For folkeliv og klesdrakt, se [[Appendix V, Folkekompendiet]]
 +
 +
[[Kategori:Nasjoner]]

Revisjonen fra 29. apr. 2008 kl. 14:49

Våpen: På grønt felt en hvit søyle.

Statsdannelse øst for Eisbachfjellene, ved kildene ved elven Oberon. Kushs historie strekker seg tilbake til mytisk tid. Kushittene regnes som Kashárkushitter, og språket er uforståelig for de fleste vest for Eisbach. Hovedstaden heter Mashi Tirnu og ligger ned til Oberon. Den nest største byen er Trier, beliggende i de skogkledde åsene ved Eisbachpasset. Forholdsvis få kushitter bor i byer, de fleste er nomadiske.

Det finnes distinkte folkegrupper i Kush: Skognomadene som ferdes langs sjøene langs Eisbachfjellene, og steppenomadene som ferdes langs Oberon. Disse stammene regnes som verdens beste lette kavalerister, og lærte bruken av hest fra Rhubilerne i forbindelse med slettekrigene 331-345 eN (360-346 fE). De utgjør hovedmengden av kushitter, og det er fra disse stammene at de relativt hyppige plyndringstoktene inn i Avignon foregår. Kushittene har i stor grad blitt sett på som et rent plyndringsfolkeferd. Talløse plyndringstokter har skapt et varig hat mot Kush i landene i vest. Lederen for de kushittiske styrkene under den Avinsk-kushittiske krig i 755 - 783 eN (62 - 92 eE), Salgar Rasch blir i Kush dyrket som nasjonalhelt.

Kushittene tilber i første rekke Kashárkush, men også en rekke lokale gudommer som Teneth og Ammaru. Fram til 400-tallet eN (200-tallet fE) var Kush styrt av en serie krigerkonger, men etter at profeten Garchar Rasch proklamerte sine teser ved Oberons bredder, trakk kongen seg tilbake, og Kush har siden (mer eller mindre) vært et teokrati.

For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet