Måne
Månen dyrkes som gudom i de Skyggeløses religion og av de mer sjamanistiske religionene rundt om i ravnaverden. I de Skyggeløses religion er Månen de svekedes gud. Da Terwar ble lurt til å bruke Månens lys og varme til Itills vinger, ble hun som nå. Hun som var Solens søster er nå blek og kald. Hun er de bitres, de gales og de ulykkeliges gud. På fullmånenetter ofres det til henne. Hun er også gudinnen for Skyggens ofre, og skyggedyrene hyler lengselsfullt mot henne.
I kashárkushittiske myter tilbedes Måne som halvguden Kashárkushs hustru. I sorg over Gudenes svik mot sin mann gråt hun lyset og varmen ut av seg, og månefasene kommer av at hun danser med sørgeslør. De to mytene har endel likhetsrekk som gjør at flere autoriteter har spekulert i om legendene har samme rot.
