Rahel

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk

Våpen: På svart felt en hvit Antha-rune

Rahel er en statsdannelse fra 198 eN (493 fE), grunnlagt i den Rahelske bukt, øst for Calabria-fjellene. Folket i Rahel er sørshezere, og språket, klesskikk og samfunnsliv skiller seg radikalt fra det som ellers anses som god takt og tone i Ravnaverden. Hovedstaden heter Kandahar, og ligger ved utløpet av elva Ridar. Landet er sammen med Samara og Kush eneste land i Ravnaverden der slaveri er lovlig.

Allerede fra starten av ble Rahel styrt av en serie halvmytiske, trolig demoniske herskere, hvis navn på rahelsk oversettes med "(Anthas) Høyre hånd". Statsreligionen er Anthaisme (se Antha og Act) i sin mest perverterte utgave. Kvinner er av status slaver, og får leve så lenge de føder (gutte-) barn, hvoretter de blir ofret til Antha. Plyndringstokter til Ravnariket, Calabria og Fandria for å skaffe nye slavekvinner er vanlig. Rahel har følgelig et meget anstrengt forhold til nabolandene, særlig Calabria. De to landene ligger i en nermest kronisk dårlig overhold våpenhvile.


Geografi

Rahel er ikke et gjestfritt område. De bratte områdene er geologisk ustablie med vulkaner, jordskjelv og lite jordbruksland og drivverdig skog. Giftige gasser fra kratersjøer, steinsprang og snøskrev dreper årvist rahelere. Klimaet er temperert, men de høye fjellene og vestavinden skaper et ustanslig regnvær som gir landet et fuktig, sumpete og bregnegrodd landskap. En rekke groteske infeksjonssykdomer og parasitter, en del av dem unike for Rahel, trives i disse områdene.

I dypet av den Rahelske bukt svømmer det dyr som er ukjente i resten av verden. Ikke alt man får på kroken er fisk. Den ustabile geologien utløser undersjøiske leirskred som avgir store mengder gassbobler som uforvarende senker båter og kveler mannskapene i de som ikke synker.

I fjellene rundt Mt. Grand holder det til en art av katteslekten som ikke finnes andre steder. Arten kalles fjellgaupe eller rahelsk katt. De pumastore kattedyrene er svarte sommertids og gråspettede om vinteren og gjør tildels store innhugg i husdyr- og småbarnbestanden. Før Rahels samling lå stammene i mer eller mindre konstant krig og bidro til at området var et tynt befolket område.


Historie

Rahel ble dannet som en stammekonfødersajon mellom de sørsheziske stammene Act, Asheia, Dhaiach, Kandahar og Yarkhan.

Rahelske stammer angrep det unge landet Calabria i 305 eN (386 fE), men led nederlag i det første slaget ved Chazin.

I 436 eN (255 fE) forsvant den mytiske "Anthas høyre hånd", og landet gikk in i en periode med indre maktkamp.

Rahel hadde en nedgangstid på slutten av første årtusen etter Numena. I 1017 eN (326 eE) startet et kvinneopprør i landet, etter sigende under ledelse av Antha selv. Landet gikk in i en voldsom millitær oppblomstring, og i 1102 eN (411 eE) slo Rahelske styrker restene av Avignon i slaget i La Défense.

For folkeliv og klesdrakt, se Folkekompendiet.


Rahelsk adel

Rahelske adelstitler er basert på den gammelsheziske betegnelsen for "stor leder", nemlig pjunyk. I dag er hver provins ledet av en pjunyk, som har ansvaret for provinsens økonomi, sikkerhet og generelle administrasjon. Hver pjunyk er knyttet til en av de fem store adelsfamiliene (Act, Asheia, Dhaiach, Kandahar og Yarkhan), men pjunyken trenger ikke å være medlem av familien selv, så lenge det ikke er noen tvil om hvilken familie han eller hun er lojal til. Hver av de fem adelsfamiliene er ledet av en storpjunyk, som også er pjunyk for familiens hjemprovins. Mange av provinsene er inndelt i mindre administrative regioner, som hver er styrt av en visepjunyk, som er direkte underlagt pjunyken. Adelstitlene er arvelige, men enhver adelsmann har rett til å velge sin egen etterfølger, så det er ikke sjelden at arvefølgen avviker fra odelsarv. Ut over dette har ikke rahelerne noen adelstitler, men den avinske adelen har beholdt sine titler, selv om de ikke lenger har noen administrativ betydning. Totalt sett er rangordningen slik:

Keiser Storpjunyk (tilsvarer hertug) Pjunyk (tilsvarer greve) Visepjunyk (tilsvarer baron) Comte (avinsk greve) Viscomte (avinsk visegreve) Baron (avinsk tittel) Seigneur (avinsk adlet ridder, bare noen få gamle krigere gjenstår)

De avinske titlene er underlagt de rahelske på grunn av mangelen på land og administrativt ansvar. I teorien kan en aviner være både comte og pjunyk, for eksempel, og dermed være likestilt andre pjunyker, men han vil garantert fortsette å bruke sin comte-tittel likevel.

Den forrige keiseren, den ærede Jerk Yarkhan, fikk igjennom en lov om at keiserens søsken skal ha titlene frimz (for brødrene) og frimzez (for ugifte søstre). Tittelen tilsvarer prins/-esse eller fyrste/-inne, men den medfører ingen praktisk makt. Utover prestisjen gir denne tittelen bare en rett til å delta i keiserlig utnevnte råd og utvalg, som det etterhvert er blitt mange av i Kandahar. Antha-presteskapet fikk endret keiser Jerks lovforslag til at søsknene mister titlene når keiseren dør. Dermed er det bare Mukh Meresh Dhaiach som for tiden har tittelen frimzez, eller altså prinsesse.

De fem mektige storadelsfamiliene i Rahel er Dhaiach, Asheia, Yarkhan, Act og Kandahar, i den rekkefølgen. Hver av dem har mer eller mindre direkte kontroll over flere lavadelsfamilier: Dhaiach: Meresh og Neftet Asheia: Murmuruth Yarkhan: Nemou og Armarne Act: Nemshet Kandahar: Sugh, Kandahar og Darach