Forskjell mellom versjoner av «Rahelsk numenisme»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
(Liturgi)
(Liturgi)
Linje 15: Linje 15:
 
===Liturgi===
 
===Liturgi===
  
Mangelen på liturgiske skrifter i anthaismen har ført til at rahelsk numenisme er sterkt preget av de religiøse tekstene som var hellige i den gamle numenismen, endret og fornyet av helgenprestene i Ravnaheim i tiden etter Fornyelsen. Antha selv, og Hans nærmeste menneskelige representanter, jobbet iherdig med å lage en passende religiøs tekst til den nye versjonen av [[Håndens bok]], men klarte ikke å få den ferdig i tide. En revidert versjon av boken forventes å foreligge om kort tid. [[Karma Irae]] er ikke en del av den nye liturgien, bare den reviderte Håndens bok.
+
Mangelen på liturgiske skrifter i anthaismen har ført til at rahelsk numenisme er sterkt preget av de religiøse tekstene som var hellige i den gamle numenismen, endret og fornyet av helgenprestene i Ravnaheim i tiden etter Fornyelsen. Antha selv, og Hans nærmeste menneskelige representanter, jobbet iherdig med å lage en passende religiøs tekst til den nye versjonen av [[Håndens bok]], men klarte ikke å få den ferdig i tide. En revidert versjon av boken forventes å foreligge om kort tid. [[Appendix III|Libellus]] er ikke en del av den nye liturgien, bare den reviderte Håndens bok.
  
 
[[Kategori:Religion]]
 
[[Kategori:Religion]]

Revisjonen fra 16. aug. 2010 kl. 16:31

Religiøs retning innen Hånden-troen etter Fornyelsen ved Ravnaheim i år 1182 aN. Denne retningen er en fusjon av den tidligere numenismen, reformert anthaisme og vezenittisme. I den nye ordenen står Antha sentralt som den øverste og viktigste av helgenene, og helgenhusene er blitt til dels kraftig endret etter ritualet som ga ny kraft til Hånden. Sammenliknet med den eldre numenismen er r. mer fraksjonert - mange rahelere velger å se bort fra Hånden og de fleste helgenene, og fortsetter å tilbe Antha eksklusivt. Vezenittenes tanker er sentrale i den nye troen.

Antha kommer ikke til å bli hetende "St. Antha" - Han trenger ikke noen slik tittel. Han vil heller ikke ha underhelgener på samme måte som de andre - han vil velge seg helter som skal representere de rahelske og anthaistiske verdiene på en best mulig måte. Subhur Dhaiach, Ezera Vezen og Meshtlan Yarkhan er blant kandidatene til slik status. Disse vil bli en slags kvasi-helgener som ikka skal tilbes direkte, men som skal minne de troende på Anthas viktigste verdier.

Under Hånden og Antha er det fire helgenhus:

St. Numena er fortsatt den viktigste av de ikke-anthaistiske helgenene. Hun er helgen for Liv og Fruktbarhet. Under seg har hun St. Antoinette, helgen for Gjestmildhet og Vennskap, St. Göril, helgen for Søvn og Hvile, samt St. Bertil, helgen for Sjøfart og Handel.

St. Loup er fortsatt vokter av porten til Dødsriket, og er helgen for Glede og Styrke. Under seg har han St. Kneussus, som gjør sin gjeninntreden som helgen for Rus og Velstand, og den mer obskure St. Ninette, helgen for Seksualitet og Nytelse.

St. Gurus er nå blitt hovedhelgen, og er helgen for Mental Helse. I hans helgenhus tjener St. Corin, helgen for Fornuft og Mot, samt den tidligere Equerm-helgenen St. Gasha, helgen for Drap og Svik.

Demonen Druzja tok plass som leder for det siste helgenhuset - hun er nå St. Druzja, helgen for Balanse. Under seg har hun St. Imní, helgen for Død og Tomhet, St. Ryulv, helgen for Jakt og Sunnhet, St. Luciano, helgen for Magi og Hell, samt den tidligere hovedhelgenen St. Pura, helgen for Renhet og Kyskhet.

Liturgi

Mangelen på liturgiske skrifter i anthaismen har ført til at rahelsk numenisme er sterkt preget av de religiøse tekstene som var hellige i den gamle numenismen, endret og fornyet av helgenprestene i Ravnaheim i tiden etter Fornyelsen. Antha selv, og Hans nærmeste menneskelige representanter, jobbet iherdig med å lage en passende religiøs tekst til den nye versjonen av Håndens bok, men klarte ikke å få den ferdig i tide. En revidert versjon av boken forventes å foreligge om kort tid. Libellus er ikke en del av den nye liturgien, bare den reviderte Håndens bok.