Forskjell mellom versjoner av «Rahelsk numenisme»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 31: Linje 31:
 
Etter Håndens gjenfødelse samlet Antha alle prestene fra numenismen, anthaismen og vezenittismen i [[Skilleby]] for å reorganisere troen. Han oppløste formelt det anthaistiske presteskapet, som Han anså for å være korrumpert av maktsyke, grådighet og familiepolitikk, og lot alle prestene gjennomgå en åndelig renselse. De prestene som valgte å omfavne den reformerte troen, og som Antha anså som lojale, ble tilbudt å gjeninntre som prester på samme linje som de sentrale ''[[khalid]]''ene fra vezenittismen. Så å si samtlige ''khalider'' valgte å bli reformerte prester, og godt over halvparten av de lutrede anthaist-prestene gjorde det samme. Disse prestene ble igjen delt inn i sju grupper: De som ble ansett for å være mest tro mot Anthas vilje ble gitt status som Hans personlige prester, og disse har arvet tittelen ''khalid'' fra vezenittismen. De øvrige ble fordelt på de seks heltene, og fungerer som en slags helgenprester for disse.<br>
 
Etter Håndens gjenfødelse samlet Antha alle prestene fra numenismen, anthaismen og vezenittismen i [[Skilleby]] for å reorganisere troen. Han oppløste formelt det anthaistiske presteskapet, som Han anså for å være korrumpert av maktsyke, grådighet og familiepolitikk, og lot alle prestene gjennomgå en åndelig renselse. De prestene som valgte å omfavne den reformerte troen, og som Antha anså som lojale, ble tilbudt å gjeninntre som prester på samme linje som de sentrale ''[[khalid]]''ene fra vezenittismen. Så å si samtlige ''khalider'' valgte å bli reformerte prester, og godt over halvparten av de lutrede anthaist-prestene gjorde det samme. Disse prestene ble igjen delt inn i sju grupper: De som ble ansett for å være mest tro mot Anthas vilje ble gitt status som Hans personlige prester, og disse har arvet tittelen ''khalid'' fra vezenittismen. De øvrige ble fordelt på de seks heltene, og fungerer som en slags helgenprester for disse.<br>
 
De tidligere Hånden-prestene, som på dette tidspunktet var en drøy håndfull i tallet, fikk anledning til å forslå sin egen organisering. Den tidligere ypperstepresten, Antoine Carlon, ble gitt status som ''khalid'' med spesielle rettigheter - han kan motsette seg religiøse proklamasjoner fra Antha i tilfeller der disse er i strid med hans forståelse av Håndens vilje. Den tidligere tempeltjeneren Tarakh Nemshet, som hadde vært så sentral i å redde Anthas fra Kveils fangenskap, ble gitt samme status, med beskjed om at han kan motsette seg Anthas proklamasjoner dersom de er i strid med de grunnleggende ideene i vezenittismen, i hvert fall inntil et visst punkt. Carlon og Nemshet er dermed formelt de øverste prestene i rahelsk numenisme, og har en viss moderende effekt på Anthas bestemmelser. De andre Hånden-prestene ble helgenprester for de av helgnene som gjensto, og som passet til deres overbevisning, og valgte seg St. Numena, St. Loup, St. Pura, St. Gasha og St. Druzja. Deretter gikk de i gang med å rekruttere nye prester som kan tjene de øvrige helgenene, og også fungere som vanlige prester for Hånden-tilhengere.
 
De tidligere Hånden-prestene, som på dette tidspunktet var en drøy håndfull i tallet, fikk anledning til å forslå sin egen organisering. Den tidligere ypperstepresten, Antoine Carlon, ble gitt status som ''khalid'' med spesielle rettigheter - han kan motsette seg religiøse proklamasjoner fra Antha i tilfeller der disse er i strid med hans forståelse av Håndens vilje. Den tidligere tempeltjeneren Tarakh Nemshet, som hadde vært så sentral i å redde Anthas fra Kveils fangenskap, ble gitt samme status, med beskjed om at han kan motsette seg Anthas proklamasjoner dersom de er i strid med de grunnleggende ideene i vezenittismen, i hvert fall inntil et visst punkt. Carlon og Nemshet er dermed formelt de øverste prestene i rahelsk numenisme, og har en viss moderende effekt på Anthas bestemmelser. De andre Hånden-prestene ble helgenprester for de av helgnene som gjensto, og som passet til deres overbevisning, og valgte seg St. Numena, St. Loup, St. Pura, St. Gasha og St. Druzja. Deretter gikk de i gang med å rekruttere nye prester som kan tjene de øvrige helgenene, og også fungere som vanlige prester for Hånden-tilhengere.
 +
 +
====Religiøse sentre og hellige steder====
 +
 +
Det er nå fire steder i Rahel og ett i [[Kashariske Stat, Den|den Kashariske Stat]] som regnes som hellige: Skilleby, som var målet for [[khontere|khonternes]] hellige vandring, og også hovedsete for numenismen før [[Terra Palma]] ble erobret av Rahel; [[Act]], som var stedet der Antha åpenbarte seg for [[shezere|shezerne]]; Kandhar, hovedsetet for anthaismen i nesten tusen år; [[Ville d'Avignon]], som var stedet der St. Numena ble den første av helgenene; og [[Gesach]], stedet der Antha ble skapt, og der khonterne startet sin ferd mot Håndens land.<br>
 +
<br>
 +
Hovedsetet for den rahelske numenismen er Kandhar, men Antha har bestemt at det skal bygges et nytt stort tempelkompleks i Skilleby, som ligger mer sentralt, både geografisk og åndelig. Det er også snakk om å gjenoppbygge St. Kneussus-katedralen i [[Skusle]], men planen er at Skilleby skal være sentrum for religionen. Det skal også utnevnes spesielle forstandere for templene i [[El-Baran]], [[Tigna]] og [[Gesach]], som skal veilede de troende som bor utenfor Rahel. [[Fandria]] har bedt om tillatelse til å bygge misjonssentre i [[Rioia]] og [[Niehtet]] for å spre ordet til folkene i [[Maan]], og [[Eidaland]] har bedt om å få opphøye sitt St. Göril-tempel (i [[Tarakvissel]]) til hovedtempel for de troende i Eidaland og [[Byrd]].
 +
 +
====Status for de ulike grenene av troen====
 +
 +
I prinsippet er rahelsk numenisme en enhetlig og samlet tro, men i praksis består den av tre grener - den vezenittiske, den anthaistiske og den numenistiske. De ulike grenenes status er ganske ulik i praksis. Restene av den gamle vezenittiske troen har høyest status, ettersom vezenittene avslørte de falske prestene i anthaismen, og var troest mot Antha i tiden Han var holdt fanget av Kveil. Dessuten er vezenittene mange, og de var allerede fra før en slags karismatisk bevegelse. Anthaistene har fordelen av å være den klassiske rahelske overklassen, men svært mange av de tidligere prestene har vendt det "nye" Rahel ryggen, og troen tapte ansikt på høyt nivå da det ble avslørt at dens ledelse var agenter for en ondsinnet, fiendtlig gud. Numenistene er mange, men mangler prester. De tidligere Hånden-prestene var nærmest utryddet da troen ble gjenskapt, og de få som er igjen har sitt fulle hyre med å utdanne nye prester. Numenistene er også i stor grad avinere og ravnarikinger, og dermed en slags underklasse i det rahelske samfunnet. Antha gjør sitt for å integrere og likestille dem, men selv Han er mest opptatt av det rahelske, tross alt. Det er likevel blitt moderne å finne tilbake til Hånden-troen, og også mange rahelere omfavner de numenistiske ideene i den nye troen. På sikt vil nok numenistenes status kunne ta igjen vezenittenes.
  
 
[[Kategori:Religion]]
 
[[Kategori:Religion]]

Nåværende revisjon fra 8. des. 2011 kl. 13:46

Religiøs retning innen Hånden-troen etter Fornyelsen ved Ravnaheim i år 1182 aN. Denne retningen er en fusjon av den tidligere numenismen, reformert anthaisme og vezenittisme. I den nye ordenen står Antha sentralt som den øverste og viktigste av helgenene, og helgenhusene er blitt til dels kraftig endret etter ritualet som ga ny kraft til Hånden. Sammenliknet med den eldre numenismen er r. mer fraksjonert - mange rahelere velger å se bort fra Hånden og de fleste helgenene, og fortsetter å tilbe Antha eksklusivt. Vezenittenes tanker er sentrale i den nye troen.

Antha kommer ikke til å bli hetende "St. Antha" - Han trenger ikke noen slik tittel. Han vil heller ikke ha underhelgener på samme måte som de andre - han vil velge seg helter som skal representere de rahelske og anthaistiske verdiene på en best mulig måte. Subhur Dhaiach, Ezera Vezen og Meshtlan Yarkhan er blant kandidatene til slik status. Disse vil bli en slags kvasi-helgener som ikka skal tilbes direkte, men som skal minne de troende på Anthas viktigste verdier.

Under Hånden og Antha er det fire helgenhus:

St. Numena er fortsatt den viktigste av de ikke-anthaistiske helgenene. Hun er helgen for Liv og Fruktbarhet. Under seg har hun St. Antoinette, helgen for Gjestmildhet og Vennskap, St. Göril, helgen for Søvn og Hvile, samt St. Bertil, helgen for Sjøfart og Handel.

St. Loup er fortsatt vokter av porten til Dødsriket, og er helgen for Glede og Styrke. Under seg har han St. Kneussus, som gjør sin gjeninntreden som helgen for Rus og Velstand, og den mer obskure St. Ninette, helgen for Seksualitet og Nytelse.

St. Gurus er nå blitt hovedhelgen, og er helgen for Mental Helse. I hans helgenhus tjener St. Corin, helgen for Fornuft og Mot, samt den tidligere Equerm-helgenen St. Gasha, helgen for Drap og Svik.

Demonen Druzja tok plass som leder for det siste helgenhuset - hun er nå St. Druzja, helgen for Balanse. Under seg har hun St. Imní, helgen for Død og Tomhet, St. Ryulv, helgen for Jakt og Sunnhet, St. Luciano, helgen for Magi og Hell, samt den tidligere hovedhelgenen St. Pura, helgen for Renhet og Kyskhet.

Liturgi

Mangelen på liturgiske skrifter i anthaismen har ført til at rahelsk numenisme er sterkt preget av de religiøse tekstene som var hellige i den gamle numenismen, endret og fornyet av helgenprestene i Ravnaheim i tiden etter Fornyelsen. Antha selv, og Hans nærmeste menneskelige representanter, jobbet iherdig med å lage en passende religiøs tekst til den nye versjonen av Håndens bok, men klarte ikke å få den ferdig i tide. En revidert versjon av boken forventes å foreligge om kort tid. Libellus er ikke en del av den nye liturgien, bare den reviderte Håndens bok.

Verdier

Hver av helgenene har sine egne verdier som tilbederne etterstreber å følge, men hele religionen er sterkt påvirket av Anthas kjerneverdier. De sentrale verdibegrepene i rahelsk numenisme er:

  • Styrke - Man skal etterstrebe å være sterk, både kroppslig og mentalt. Og viktigst av alt er å handle med den styrken du har - en fysisk svak person etterstreber det hellige ved å legge all den styrke han kan i det han gjør. Anthas styrke er representert ved helten Nahatna Asheia.
  • Lojalitet - Man skal vise lojalitet til Antha, til Hånden og til samfunnet - i den rekkefølgen. I situasjoner der man slites mellom to viljer, skal man handle etter Anthas vilje, eller så nært opp til den man kan. Anthas lojalitet er representert ved helten Kleftshakh Nehet Asheia.
  • Integritet - Man skal være ærlig, handle etter sin samvittighet, og holde ord. Bare i de tilfellene der ens religiøse plikter forlanger fordekthet eller løgn kan slikt forekomme. Anthas integritet er representert ved helten Meshtlan Yarkhan.
  • Sinnsro - Man skal holde hodet kaldt. Å være oppfarende overfor fiender av Antha og Hånden er nesten like ille som å ignorere dem, og en sterk person holder seg i ro i vanskelige situasjoner. Anthas sinnsro er representert ved helten Subhur Dhaiach.
  • Selvinnsikt - Man skal kjenne seg selv. Ved hjelp av meditasjon og selvransakelse kan den troende oppnå hellighet - og i noen tilfeller direkte kontakt med Antha eller en annen helgen eller helt. Anthas selvinnsikt er representert ved heltinnen Ezera Vezen.
  • Kunnskapstørst - Man skal studere sine omgivelser og forstå verden. Å være nysgjerrig og fokusert er forventet av alle, og spesielt av dem som studerer naturen og magien. Anthas kunnskapstørst er representert ved helten Rathna Nahatna Hada.

Organisasjon

Etter Håndens gjenfødelse samlet Antha alle prestene fra numenismen, anthaismen og vezenittismen i Skilleby for å reorganisere troen. Han oppløste formelt det anthaistiske presteskapet, som Han anså for å være korrumpert av maktsyke, grådighet og familiepolitikk, og lot alle prestene gjennomgå en åndelig renselse. De prestene som valgte å omfavne den reformerte troen, og som Antha anså som lojale, ble tilbudt å gjeninntre som prester på samme linje som de sentrale khalidene fra vezenittismen. Så å si samtlige khalider valgte å bli reformerte prester, og godt over halvparten av de lutrede anthaist-prestene gjorde det samme. Disse prestene ble igjen delt inn i sju grupper: De som ble ansett for å være mest tro mot Anthas vilje ble gitt status som Hans personlige prester, og disse har arvet tittelen khalid fra vezenittismen. De øvrige ble fordelt på de seks heltene, og fungerer som en slags helgenprester for disse.
De tidligere Hånden-prestene, som på dette tidspunktet var en drøy håndfull i tallet, fikk anledning til å forslå sin egen organisering. Den tidligere ypperstepresten, Antoine Carlon, ble gitt status som khalid med spesielle rettigheter - han kan motsette seg religiøse proklamasjoner fra Antha i tilfeller der disse er i strid med hans forståelse av Håndens vilje. Den tidligere tempeltjeneren Tarakh Nemshet, som hadde vært så sentral i å redde Anthas fra Kveils fangenskap, ble gitt samme status, med beskjed om at han kan motsette seg Anthas proklamasjoner dersom de er i strid med de grunnleggende ideene i vezenittismen, i hvert fall inntil et visst punkt. Carlon og Nemshet er dermed formelt de øverste prestene i rahelsk numenisme, og har en viss moderende effekt på Anthas bestemmelser. De andre Hånden-prestene ble helgenprester for de av helgnene som gjensto, og som passet til deres overbevisning, og valgte seg St. Numena, St. Loup, St. Pura, St. Gasha og St. Druzja. Deretter gikk de i gang med å rekruttere nye prester som kan tjene de øvrige helgenene, og også fungere som vanlige prester for Hånden-tilhengere.

Religiøse sentre og hellige steder

Det er nå fire steder i Rahel og ett i den Kashariske Stat som regnes som hellige: Skilleby, som var målet for khonternes hellige vandring, og også hovedsete for numenismen før Terra Palma ble erobret av Rahel; Act, som var stedet der Antha åpenbarte seg for shezerne; Kandhar, hovedsetet for anthaismen i nesten tusen år; Ville d'Avignon, som var stedet der St. Numena ble den første av helgenene; og Gesach, stedet der Antha ble skapt, og der khonterne startet sin ferd mot Håndens land.

Hovedsetet for den rahelske numenismen er Kandhar, men Antha har bestemt at det skal bygges et nytt stort tempelkompleks i Skilleby, som ligger mer sentralt, både geografisk og åndelig. Det er også snakk om å gjenoppbygge St. Kneussus-katedralen i Skusle, men planen er at Skilleby skal være sentrum for religionen. Det skal også utnevnes spesielle forstandere for templene i El-Baran, Tigna og Gesach, som skal veilede de troende som bor utenfor Rahel. Fandria har bedt om tillatelse til å bygge misjonssentre i Rioia og Niehtet for å spre ordet til folkene i Maan, og Eidaland har bedt om å få opphøye sitt St. Göril-tempel (i Tarakvissel) til hovedtempel for de troende i Eidaland og Byrd.

Status for de ulike grenene av troen

I prinsippet er rahelsk numenisme en enhetlig og samlet tro, men i praksis består den av tre grener - den vezenittiske, den anthaistiske og den numenistiske. De ulike grenenes status er ganske ulik i praksis. Restene av den gamle vezenittiske troen har høyest status, ettersom vezenittene avslørte de falske prestene i anthaismen, og var troest mot Antha i tiden Han var holdt fanget av Kveil. Dessuten er vezenittene mange, og de var allerede fra før en slags karismatisk bevegelse. Anthaistene har fordelen av å være den klassiske rahelske overklassen, men svært mange av de tidligere prestene har vendt det "nye" Rahel ryggen, og troen tapte ansikt på høyt nivå da det ble avslørt at dens ledelse var agenter for en ondsinnet, fiendtlig gud. Numenistene er mange, men mangler prester. De tidligere Hånden-prestene var nærmest utryddet da troen ble gjenskapt, og de få som er igjen har sitt fulle hyre med å utdanne nye prester. Numenistene er også i stor grad avinere og ravnarikinger, og dermed en slags underklasse i det rahelske samfunnet. Antha gjør sitt for å integrere og likestille dem, men selv Han er mest opptatt av det rahelske, tross alt. Det er likevel blitt moderne å finne tilbake til Hånden-troen, og også mange rahelere omfavner de numenistiske ideene i den nye troen. På sikt vil nok numenistenes status kunne ta igjen vezenittenes.