Rannsplyndringene
I 690 eN (1 fE) tok en gardisk hær seg over Nordpasset i Gråfjellene til de områdene som senere skulle bli Ravnariket, under ledelse av høvding Byggvom (se Boijvonn, Mirov) og Dauhand. Med seg hadde de leitropper, blandt annet klanen Beijabar fra Kush. De brente og plynder i Rannprovinsen og la slik grunnlaget for det tradisjonelle hatet mellom gardinger og ravnarikinger. Hæren overvintret i provinsen og mødte bare spredt motstand. På våren 691 eN beleiret og inntok de den eneste befestede byen i området: Digborg. Etter dette møtte garderhæren ingen mostand i Rannprovinsen.
Etter Rannsplyndringene dro garderhæren sørover mot provinsen Nordbrot og angrep den avinske ekspedisjonsstyrken ved Eigatun. Bøndene i området som selv lå i krig med avinerene, gjorde felles sak med dem, og sammen slo de garderhæren tilbake.
Se også:
