Forskjell mellom versjoner av «Ravnariket»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
(Nyere tid)
Linje 15: Linje 15:
  
 
====Årene under Skyggen====
 
====Årene under Skyggen====
I 140-årene eE (830-årene eN) brøt deler av sentraladministrasjonen i søndre Ravnariket sammen, og styret ble overtatt av [[Skyggen]] fra sitt hovedsete i [[Radal]]. Kombinert med at landet mistet store deler av hæren i slaget om [[Hallaborg]], mistes kronen mulighetene til å holde selv en sumarisk kontroll. Under Prins Transistus Soutiengorge (se: [[Soutiengorge, Transistus I, Kong-]]) ble Skyggen fordrevet, og både den og de [[Skyggeløse]] ble forbudt og [[Hånden]] ble erklært statsreligion. Under kong Transistus I ble Ravnariket en stabil, velstyrt stat med en sterk sentralmakt. Transistus I er i Ravnariket utsatt for noe nær en helgendyrkelse, og ansees som landets "virkelige konge". Etter hans eksempel har alle konger i Ravnariket latt seg krone på [[Kongens stein]] i [[Radal]].  
+
I 140-årene eE (830-årene eN) brøt deler av sentraladministrasjonen i søndre Ravnariket sammen, og styret ble overtatt av [[Skyggen]] fra sitt hovedsete i [[Radal]]. Kombinert med at landet mistet store deler av hæren i slaget om [[Hallaborg]], mistet kronen muligheten til å holde selv en sumarisk kontroll. Under Prins Transistus Soutiengorge (se: [[Soutiengorge, Transistus I, Kong-]]) ble Skyggen fordrevet, og både den og de [[Skyggeløse]] ble forbudt og [[Hånden]] ble erklært statsreligion. Under kong Transistus I ble Ravnariket en stabil, velstyrt stat med en sterk sentralmakt. Transistus I er i Ravnariket utsatt for noe nær en helgendyrkelse, og ansees som landets "virkelige konge". Etter hans eksempel har alle konger i Ravnariket latt seg krone på [[Kongens stein]] i [[Radal]].  
  
 
====Religionsforbud====
 
====Religionsforbud====

Revisjonen fra 21. apr. 2010 kl. 15:07

Ravnariket er et konstitusjonelt kongedømme beliggende vest for Avin- og Gråfjellene, mellom Kandaharelva i sør og Eidelv i nord.

Våpen: På sølv bunn en svart ravn, oppslående med røde klør og tunge.

Kongsretten i Ravnariket er av historiske årsaker fordelt mellom de tre slektene Eigatun, De Rayall og Soutiengorge. Befolkningen er Vestmenn, og språket likner det som blir snakket i Eidaland. Ravnarikinger er i verden kjent for å være praktiske, joviale og drikkfeldige, og Ravnarikets konger har ofte utmerket seg med å være svært duglige både politisk og millitært.

Ravnarikets trone sto fra dets grunnleggelse etter slaget ved Eigatun (691 eN) og fram til 20 eE (711 eN) ved det gamle Ville d'Aginton (Eigatun), men ble senere flyttet til Nordsal, hvor den har ligget siden.

Historie

Grunnleggelsen

Ravnariket var i utgangspunktet et avinsk protektorat, etter at området Eigatun ble okkupert av en ekspedisjonsstyrke under Cedrique Agiton. Etter slaget mot garderene i 691 eN (kjent som Slaget ved Eigatun) ble Ravnariket grunnlagt i felleskap av Armand Agiton, Ravnarikets første konge og Blodige Birger som var prins under hans styre som et kompromiss for å beholde aliansen dem imellom etter slaget. Navnet har Ravnariket fra Blodige Birgers felttegn (se: Ravnebanneret). Tidsregningen i R. regnes fra denne dagen og angis i år etter Eigatun (se: Tidsregning).

De første årene var kongsmakten svak. Kong Armand I av Eigatun ønsket å forene Ravnariket med Avignon, og ble til slutt utfordret og drept av Blodige Birger. Den neste kongen, Lubrique De Rayall forente de to fraksjonene, og sikret dermed Ravnariket som stabil og uavhengig stat. I de påfølgende årene hadde det unge landet likevel en påtagelig svak kongsmakt.

Årene under Skyggen

I 140-årene eE (830-årene eN) brøt deler av sentraladministrasjonen i søndre Ravnariket sammen, og styret ble overtatt av Skyggen fra sitt hovedsete i Radal. Kombinert med at landet mistet store deler av hæren i slaget om Hallaborg, mistet kronen muligheten til å holde selv en sumarisk kontroll. Under Prins Transistus Soutiengorge (se: Soutiengorge, Transistus I, Kong-) ble Skyggen fordrevet, og både den og de Skyggeløse ble forbudt og Hånden ble erklært statsreligion. Under kong Transistus I ble Ravnariket en stabil, velstyrt stat med en sterk sentralmakt. Transistus I er i Ravnariket utsatt for noe nær en helgendyrkelse, og ansees som landets "virkelige konge". Etter hans eksempel har alle konger i Ravnariket latt seg krone på Kongens stein i Radal.

Religionsforbud

Ravnariket var i mange år etter et stabilt kongedømme, hvor de tre slektene forholdsvis fredelig har vekslet på makten, fram til et interregium i 330-årene eE (1020-årene eN). Landet ble kastet ut i borgerkrig i 340-årene eE (1030-årene eN). Etter dette overtok Kong Fuscus I De Rayall, kalt Gudløse som forbød all religionsutøvelse og stabiliserte landet. Metodene var svært omstridte. På slutten av 1160-tallet eN fant det sted flere brutale utrenskninger der tusenvis av mennesker ble drept fordi de var åpenlyst religiøse.

Nyere tid

Da Kong Fuscus I døde, var Ravnariket stort og mektig, men i årene etter hans død har både Eidaland i nord og Rahel i sør presset på grensene og tatt store landområder. Grensen mot Rahel i sør går nå midt i Radal. Den nåværende kongen, Fuscus II De Rayall, er etterkommer etter den første kong Fuscus, og har så langt opprettholdt det totale forbudet mot all religionsutøvelse. Folk lever stort sett i fred, og de nye grensene har stabilisert seg. Det er imidlertid stor misnøye hos store deler av befolkningen med De Rayallenes anti-religiøse linje.



For folkeliv og klesdrakt, se Appendix V, Folkekompendiet