Forskjell mellom versjoner av «Ravnatroende»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Ravnatroen kom til som religiøs retning etter at [[Soutiengorge, Transistus I, Kong-|Kong Transistus Soutiengorge I]] av Ravnariket forbød utøvelse av både [[Skyggen]] og de [[Skyggeløse]] i 148 eE (839eN) og innførte Hånden som offisiell statsreligion. Hånden hadde liten gjennomslagskraft i Ravnariket og forble i stor grad et adelsfenomen. | Ravnatroen kom til som religiøs retning etter at [[Soutiengorge, Transistus I, Kong-|Kong Transistus Soutiengorge I]] av Ravnariket forbød utøvelse av både [[Skyggen]] og de [[Skyggeløse]] i 148 eE (839eN) og innførte Hånden som offisiell statsreligion. Hånden hadde liten gjennomslagskraft i Ravnariket og forble i stor grad et adelsfenomen. | ||
| − | Ravnatroende skiller seg teologisk fra [[ | + | Ravnatroende skiller seg teologisk fra [[Numenister|numenistene]] ved sitt syn på enkelte av helgenene. [[St. Anton]] tilbes ikke, i stedet tilbes hans underhelgen, [[St. Harv]], som i Ravnariket kalles [[St. Arven]]. Likeledes fremstilles [[St. Numena]] ofte som en treenig skikkelse. |
R. fikk et alvorlig skudd for baugen da pøbler brant et Kyrontempel i [[Furufoss]] i 314 eE (1005 eN) og kongen besluttet å forby Hånden å misjonere i Ravnariket (det var denne striden som førte til opprettelsen av [[Terra Palma]]) i 317 eE (1008 eN). Likevel finnes forsatt en mindre, men standhaftig gruppe med Ravnatroende i Ravnariket og tilstøtende områder. | R. fikk et alvorlig skudd for baugen da pøbler brant et Kyrontempel i [[Furufoss]] i 314 eE (1005 eN) og kongen besluttet å forby Hånden å misjonere i Ravnariket (det var denne striden som førte til opprettelsen av [[Terra Palma]]) i 317 eE (1008 eN). Likevel finnes forsatt en mindre, men standhaftig gruppe med Ravnatroende i Ravnariket og tilstøtende områder. | ||
Revisjonen fra 11. feb. 2010 kl. 17:39
Ravnatroende er betegnelsen på en trosretning innen Hånden, mye utbredt i Ravnariket (derav navnet). Enkelte Ravnatroende finnes også i Eidaland, Tril og Gardariket.
Ravnatroen kom til som religiøs retning etter at Kong Transistus Soutiengorge I av Ravnariket forbød utøvelse av både Skyggen og de Skyggeløse i 148 eE (839eN) og innførte Hånden som offisiell statsreligion. Hånden hadde liten gjennomslagskraft i Ravnariket og forble i stor grad et adelsfenomen.
Ravnatroende skiller seg teologisk fra numenistene ved sitt syn på enkelte av helgenene. St. Anton tilbes ikke, i stedet tilbes hans underhelgen, St. Harv, som i Ravnariket kalles St. Arven. Likeledes fremstilles St. Numena ofte som en treenig skikkelse.
R. fikk et alvorlig skudd for baugen da pøbler brant et Kyrontempel i Furufoss i 314 eE (1005 eN) og kongen besluttet å forby Hånden å misjonere i Ravnariket (det var denne striden som førte til opprettelsen av Terra Palma) i 317 eE (1008 eN). Likevel finnes forsatt en mindre, men standhaftig gruppe med Ravnatroende i Ravnariket og tilstøtende områder.
