Sørshezere

Fra EC
Revisjon per 12. nov. 2010 kl. 13:55 av Lubricus (diskusjon | bidrag)
Hopp til: navigasjon, søk

Sørshezere er den sørlige delen av oldtidsfolket shezere. De rahelske stammene er alle sørshezere. I utgangspunktet var det ganske mange stammer fordelt fra Fjærdingen i nord til Fandria i sør, men i årene mot år 1 aN ble de fortrengt, særlig nordfra. De originale stammene slo seg sammen eller ble oppløst, og det ikke var flere enn seks igjen da stammene ble samlet i 198 eN (493 fE). Disse er: Act, Asheia, Dhaiach, Kandahar og Yarkhan, pluss tsjudene, som ikke ble med i den rahelske statsdannelsen.

Før samlingen var stammene delt inn i flere ætter som bare møttes en gang i året eller sjeldnere. Ættene var stort sett seminomadiske og vandret mellom mer eller mindre faste leirområder. Noen, særlig ættene ved kysten, hadde permanente bosteder. På tross av at stammene var fåtallige og sjelden møtes, hersket det en nærmest permanent krigstilstand mellom dem. Først med samlingen og innføringen av Anthaismen begynte stammene å en mer velregulert sameksistens.


Se også: