Forskjell mellom versjoner av «Salgawash-Sjøfareren»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
m (Salgawash-Sjøfareren flyttet til Salgawash-Sjøfareren: Retting av oppdateringsfeil)
Linje 6: Linje 6:
  
 
Salgawash-Sjøfarerens krønike regnes som en nasjonalskatt i hjemlandet, og hans modige ferd er et eksempel til etterfølgelse, og en vesentlig bidragsyter til eidaledingenens nasjonale stolthet og enhet. Hans etterkommere utgjør den markatne kongsslekten [[Sjøungene]]. Salgawash-Sjøfareren dyrkes som en helt i store deler av verden, og eventyrene om hans virke er bare overgått av den eventyrlige mengden draft og kart han etterlot seg.
 
Salgawash-Sjøfarerens krønike regnes som en nasjonalskatt i hjemlandet, og hans modige ferd er et eksempel til etterfølgelse, og en vesentlig bidragsyter til eidaledingenens nasjonale stolthet og enhet. Hans etterkommere utgjør den markatne kongsslekten [[Sjøungene]]. Salgawash-Sjøfareren dyrkes som en helt i store deler av verden, og eventyrene om hans virke er bare overgått av den eventyrlige mengden draft og kart han etterlot seg.
 +
 +
[[Kategori: Personer]]

Revisjonen fra 9. feb. 2010 kl. 15:50

Salgawash-Sjøfareren, ca 275 - 204 fE (ca 415 - 487 eN), er en halvmytisk nasjonalhelt fra Eidaland. Fødeslår er ukjent. I 255 fE (436 eN) trådte han fram for hoffet i Tarakvissel og gjorde straks furore i den unge staten. Salgawash steg fort i gradene, giftet seg med datter av en av prinsene og overtalte ham til å utruste en ekspedisjon for å utforske områdene utenfor kysten av Eidaland.

I 253 fE (436 eN) la Salgawash-Sjøfareren ut på sin sagnomsuste ekspedisjon. I Årtier målte han kystlinjene, loddet dyp, tegnet draft og kart og kartla kysten så langt sør som til Samara. Draftene la grunnlag for karttegnere i Avignon og Tril i århundrer. Han grunnla et system for navigasjon som sto uenderet til Suleiman el-Guren forbedret det 600 år senere!

I 224 fE (467 eN) kom Salgawash i følge sin krønike til det mystiske Wanton, hvor han skal ha blitt keiserens venn og hjulpet ham i en krig der Salgawash selv skal ha drept mange tusen fiender! Utstyrt med rike gaver forlot han landet, og vente hjem til Eidaland. Han nådde Tarakvissel i 204 fE (487 eN), men døde av glede over å se sitt hjemland i det fartøyet la til. Kunn en sjømann overlevde turen, og brakte hans uvurderlige krønike i land.

Salgawash-Sjøfarerens krønike regnes som en nasjonalskatt i hjemlandet, og hans modige ferd er et eksempel til etterfølgelse, og en vesentlig bidragsyter til eidaledingenens nasjonale stolthet og enhet. Hans etterkommere utgjør den markatne kongsslekten Sjøungene. Salgawash-Sjøfareren dyrkes som en helt i store deler av verden, og eventyrene om hans virke er bare overgått av den eventyrlige mengden draft og kart han etterlot seg.