Samara

Fra EC
Revisjon per 9. feb. 2010 kl. 16:42 av Staalej (diskusjon | bidrag)
Hopp til: navigasjon, søk

Samara, dette mystiske og nærmest uendelig store landet i sør er et nettverk av gåter for de aller fleste. Det lille som er omtalt her er det ytterste av det man vet om Samara.

Geografi

Samara ligger sør for den enorme ørkenen Tash. Eneste måte å komme seg dit på er ved å foreta den farefulle reisen til Kush og reise med båt sørover på elva Oberon, eller ved å reise til Ravnariket og ta båt rundt Rahel og videre sørover. I følge Salgawash Sjøfareren bøyer kysten der mer og mer av østover jo lengre syd man kommer. Der skal Samara ligge.

Politikk

Sultanatet Samara er styrt av et dynasti som strekker seg helt tilbake til khontisk tid, og hvis herskere alltid har vært myteomspunne og halvmytiske av karakter. Helt siden Shaitan I, som skal ha levd fem hundre år før Numenas død, har de sterke menn på den samaranske trone vært oppfattet som demoner av folket. Fyrstens korrekte tittel er al-Samara. Landet er delt inn i en rekke emirater, hver styrt av en nesten like myteomspunnen emir. Også emirene er oppfattet som demoner av folket, men disse er antatt mindre mektigere enn sultanen. De emiratene som er kjent for landene i nord er al-Rathra, Dukkra, el-Imbra (kjent som Umbria i Avignon) og etter 1140 eN (449 eE) Fandria, som tidligere var et rahelsk lydrike.

Samara er stort sett ordnet som en union av bystater. Hovedstaden i riket, al-Radhan, er bare den av bystatene som kontrollerer mest av handelen. Det ryktes at det finnes en annen, langt større by, som er den egentlige hovedstaden, langt i sør. Dette landet har ikke noen offisiell religion eller noe presteskap. Tilsynelatende kan man tro hva man vil, men det har vært observert stening av kjettere, etter et ukjent system. Ihvertfall har ikke folk fra nord noen grunn til å skjule sin tro.

Historie

Man kjenner lite til samaransk historie, bortsett fra tiden fra ca. 300 eN (400 fE) til slutten av 400-tallet (ca. 300 fE), da S. var den kulturelle fanebærer for hele verden. Fra denne tiden kjenner man til personer som Sultan al-Samara Cocuzfet II, magikeren Memet al-Azrad og kartografen Efreim ben-Uzret, for ikke å snakke om medisineren Ali ben-Guren. På denne tiden var det vanlig å leie inn samaranske vismenn til hoffene i Rahel, Avin og Kush. Samara har hatt liten kontakt med andre land etter år 500 eN (200 eE). Landet har drevet handel med Kush og tildels Rahel, men har nektet å opprette diplomatiske forbindelser. Selv om samaranerne var med på Rettsavtalen som ble avskaffet i 1023 eN (332 eE), hadde de aldri noen konsuler utenlands.

Se også