Forskjell mellom versjoner av «Skolemagi»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
m
m
 
(3 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Skolemagi er et teorisystem bygget på at magi beveger seg i mønstre som kan utnyttes magisk. Sentralt i skolemagien står [[Arkanum|arkanaene]] som beskriver slike mønstre. Skolemagien vokste fram på 900-tallet eN (300-tallet eE) med hovedsete i [[Tril]]. Den har trukket mye impulser fra gammel samarisk magi, og bygger serlig på tradisjonene etter [[al-Azrad, Mehmet|Mehmet al-Azrad]] og hans verker. Særlig viktig er verket som i trilsk oversettelse heter [[Linea & Nexi]]. Skolemagikere står i sterk opposisjon til såkalte tradisjonelle magikere og sjamaner. Skolemagisk teori og terminologi står beskrevet i et eget oppslag, [[Skolemagisk teori]].
+
Skolemagi er et teorisystem bygget på at magi beveger seg i mønstre som kan utnyttes magisk. Sentralt i skolemagien står [[Arkanum|arkanaene]] som beskriver slike mønstre. Skolemagien vokste fram på 900-tallet eN (300-tallet eE) med hovedsete i [[Tril]]. Den har trukket mye impulser fra gammel samaransk magi, og bygger særlig på tradisjonene etter [[al-Azrad, Mehmet|Mehmet al-Azrad]] og hans verker. Særlig viktig er verket som i trilsk oversettelse heter Linea & Nexi. Skolemagikere står i sterk opposisjon til såkalte tradisjonelle magikere og sjamaner. Skolemagisk teori og terminologi står beskrevet i et eget oppslag, [[Appendix IV]].
  
  

Nåværende revisjon fra 12. jul. 2010 kl. 19:11

Skolemagi er et teorisystem bygget på at magi beveger seg i mønstre som kan utnyttes magisk. Sentralt i skolemagien står arkanaene som beskriver slike mønstre. Skolemagien vokste fram på 900-tallet eN (300-tallet eE) med hovedsete i Tril. Den har trukket mye impulser fra gammel samaransk magi, og bygger særlig på tradisjonene etter Mehmet al-Azrad og hans verker. Særlig viktig er verket som i trilsk oversettelse heter Linea & Nexi. Skolemagikere står i sterk opposisjon til såkalte tradisjonelle magikere og sjamaner. Skolemagisk teori og terminologi står beskrevet i et eget oppslag, Appendix IV.


Se også: