Forskjell mellom versjoner av «Skyggeløse»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
 
(5 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
De Skyggeløse er en religion og gudene knyttet til den. Religionen kalles også [[Lyset]] og  prestene [[Lysets presteskap]]. De har hovedsaklig tilhengere i områdene vest for [[Avinfjellene|Avin-]] og [[Gråfjellene]]. I følge de Skyggeløses myter ble verden skapt for å unslippe den onde [[Skyggen]]s makt, slik det er fortalt i legenden om [[Sal]]. Da gudene så at Skyggen likevel hadde sneket seg med i skaperverket, lot de mennesker og dyr og andre vesner som hadde oppnådd en tilstand av høyere bevisthet kaste sin skygge (derav navnet Skyggeløse) og tre inn som et gudepanteon. De virklige gudene, verdens skapere, er derfor ikke tilbedt. Sentralt i kulten står foruten legenden om Sal, legenden om [[Itill]]s vinger som betegner verdens "syndefall". Panteonet og legendene knyttet til de Skyggeløse varierer fra sted til sted, og endel av gudene med rot i de Skyggeløses religion tilbedes som guder og helgner i andre religioner, særlig de mer sjamanistiske retningene.
+
De Skyggeløse er både betegnelsen på en religion og gudene knyttet til den. Religionen kalles også [[Lyset]] og  prestene [[Lysets presteskap]]. De har hovedsaklig tilhengere i områdene vest for [[Avinfjellene|Avin-]] og [[Gråfjellene]]. I følge de Skyggeløses myter ble verden skapt for å unnslippe den onde [[Skyggen]]s makt, slik det er fortalt i legenden om [[Sal]]. Da gudene så at Skyggen likevel hadde sneket seg med i skaperverket, lot de mennesker og dyr og andre vesner som hadde oppnådd en tilstand av høyere bevisthet kaste sin skygge (derav navnet Skyggeløse) og tre inn som et gudepanteon. De virklige gudene, verdens skapere, er derfor ikke tilbedt. Sentralt i kulten står foruten legenden om Sal, legenden om [[Itill]]s vinger som betegner verdens "syndefall". Panteonet og legendene knyttet til de Skyggeløse varierer fra sted til sted, og endel av gudene med rot i de Skyggeløses religion tilbedes som guder og helgner i andre religioner, særlig de mer sjamanistiske retningene.
  
Kulten er løslig organisert og knyttet til selvstendige templer rundt om i [[Ravnariket]], [[Eidaland]] og [[Byrd]]. Enkelte templer finnes også i [[Gardariket]]. Kultens hovedsete er [[Conseptionklosteret]] ved [[Hjortspill]] i Ravnariket. Prestenes oppgaver er i all hovedsak knyttet til fruktbarhet, jordbruk og beskyttelse mot skyggedyr. Flere krigerordner, kalt [[Lysriddere]], er knyttet til de Skyggeløse. De halvreligiøse ordnene [[Druider]] og [[Volver]] er også tidvis knyttet til de Skyggeløse.
+
Kulten er løselig organisert og knyttet til selvstendige templer rundt om i [[Ravnariket]], [[Eidaland]] og [[Byrd]]. Enkelte templer finnes også i [[Gardariket]]. Kultens hovedsete er [[Conseptionklosteret]] ved [[Hjortspill]] i Ravnariket. Prestenes oppgaver er i all hovedsak knyttet til fruktbarhet, jordbruk og beskyttelse mot skyggedyr. Flere krigerordner, kalt [[Lysriddere]], er knyttet til de Skyggeløse. De halvreligiøse ordnene [[Druider]] og [[Volver]] er også tidvis knyttet til de Skyggeløse.
  
De Skyggeløse ser ut til å ha vært knyttet til [[Vestmenn]]ene og var enerådene i områdene som utgjør Ravnariket og Eidaland fram til Skyggen overtok statsadministrasjonen i Ravnariket på 50- og 60-tallet eE (740- og 750-tallet eN) og [[Soutiengorge, Transistus I, Kong-|Kong Transistus I Soutiengorge]] gjorde Hånden til statsreligion for å få bukt med Skyggen i 148 eE (839 eN). De Skyggeløse var statsreligion i Ravnariket fra kong Transistus II forbød Hånden i 317 eE (1008 eN) til kong Fuscus I "Gudløse" forbød religionen i 407 eE (1098 eN).
+
De Skyggeløse ser ut til å ha vært knyttet til [[Vestmenn]]ene og var enerådende i områdene som utgjør Ravnariket og Eidaland fram til Skyggen overtok statsadministrasjonen i Ravnariket på 50- og 60-tallet eE (740- og 750-tallet eN) og [[Soutiengorge, Transistus I, Kong-|Kong Transistus I Soutiengorge]] gjorde Hånden til statsreligion for å få bukt med Skyggen i 148 eE (839 eN). De Skyggeløse var statsreligion i Ravnariket fra kong Transistus II forbød Hånden i 317 eE (1008 eN) til kong Fuscus I "Gudløse" forbød religionen i 407 eE (1098 eN).
  
 
I Byrd dyrkes en variant av kulten med et sterkt avvikende panteon.
 
I Byrd dyrkes en variant av kulten med et sterkt avvikende panteon.
Linje 11: Linje 11:
 
*[[Byrd, Legenden om]]
 
*[[Byrd, Legenden om]]
 
*[[Itills vinger, Legenden om]]
 
*[[Itills vinger, Legenden om]]
 +
*[[Kravek]]
 
*[[Livets tre]]
 
*[[Livets tre]]
 
*[[Lysriddere]]
 
*[[Lysriddere]]
Linje 17: Linje 18:
 
*[[Skyggebarn]]
 
*[[Skyggebarn]]
 
*[[Skyggedyr]]
 
*[[Skyggedyr]]
*[[Skyggeløse panteon, Det]]
+
 
  
 
[[Kategori: Religion]]
 
[[Kategori: Religion]]

Nåværende revisjon fra 3. sep. 2010 kl. 11:39

De Skyggeløse er både betegnelsen på en religion og på gudene knyttet til den. Religionen kalles også Lyset og prestene Lysets presteskap. De har hovedsaklig tilhengere i områdene vest for Avin- og Gråfjellene. I følge de Skyggeløses myter ble verden skapt for å unnslippe den onde Skyggens makt, slik det er fortalt i legenden om Sal. Da gudene så at Skyggen likevel hadde sneket seg med i skaperverket, lot de mennesker og dyr og andre vesner som hadde oppnådd en tilstand av høyere bevisthet kaste sin skygge (derav navnet Skyggeløse) og tre inn som et gudepanteon. De virklige gudene, verdens skapere, er derfor ikke tilbedt. Sentralt i kulten står foruten legenden om Sal, legenden om Itills vinger som betegner verdens "syndefall". Panteonet og legendene knyttet til de Skyggeløse varierer fra sted til sted, og endel av gudene med rot i de Skyggeløses religion tilbedes som guder og helgner i andre religioner, særlig de mer sjamanistiske retningene.

Kulten er løselig organisert og knyttet til selvstendige templer rundt om i Ravnariket, Eidaland og Byrd. Enkelte templer finnes også i Gardariket. Kultens hovedsete er Conseptionklosteret ved Hjortspill i Ravnariket. Prestenes oppgaver er i all hovedsak knyttet til fruktbarhet, jordbruk og beskyttelse mot skyggedyr. Flere krigerordner, kalt Lysriddere, er knyttet til de Skyggeløse. De halvreligiøse ordnene Druider og Volver er også tidvis knyttet til de Skyggeløse.

De Skyggeløse ser ut til å ha vært knyttet til Vestmennene og var enerådende i områdene som utgjør Ravnariket og Eidaland fram til Skyggen overtok statsadministrasjonen i Ravnariket på 50- og 60-tallet eE (740- og 750-tallet eN) og Kong Transistus I Soutiengorge gjorde Hånden til statsreligion for å få bukt med Skyggen i 148 eE (839 eN). De Skyggeløse var statsreligion i Ravnariket fra kong Transistus II forbød Hånden i 317 eE (1008 eN) til kong Fuscus I "Gudløse" forbød religionen i 407 eE (1098 eN).

I Byrd dyrkes en variant av kulten med et sterkt avvikende panteon.


Se også: