Verdenshistorie

Fra EC
Revisjon per 23. jul. 2010 kl. 10:46 av Staalej (diskusjon | bidrag)
Hopp til: navigasjon, søk

Verdenshistorien presenteres her i sin korteste og mest konsentrerte form. For mer utfyllende detaljer, se de enkelte oppslagsord på land, slag og personer. Årstallene er oppgitt i eN fram til slaget ved Eigatun, deretter i eN og eE i parantes.

Historiens epoker Verdenshistorien deles inn i to epoker: Mytisk og historisk tid. Det er vanlig å regne tiden fra verdens begynnelse til Khonts grunnlegging som Mytisk tid. Fra og med Khonts grunnleggelse finnes sikrere oplysninger, og denne perioden kalles Historisk tid. Disse epokene deles videre opp. Luciano deSpell opererte i sitt verk Historia Mundi med tre epoker, Gullalderen, Bronsealderen og Jernalderen (sistnevnte sammenfallende med Historisk tid), men denne inndelingen er uhensiktsmessig med tanke på den historiske tid, og er derfor bare beholdt i den Mytiske tid.


Mytisk tid.

Tidens begynnelse til 213 fN.

Verdens skapes, Kjempene hersker i verden. Gudene går på jorden. Gudene dreper kjempene, men lar deres barn menneskene leve. Numena gir menneskene ild, jordbruk og husbyggekunsten. Dragene går i skjul. Landene i vest blir bosatt av Vestmenn. Khonterne, rhubilene og kushittene utvandrer fra Kasharkush. Khont blir grunnlagt.


Gullalderen.

Tidenes begynnelse til ca 400 fN. Lengden på denne perioden varierer sterkt fra verk til verk. Det lengste anslaget er byrdernes som mener Verden ble skapt så mye som 8000 fN. De Skyggeløses tekster anslår Verdens skapelse til omkring 2000 fN, mens Håndens verker med støtte i gamle ammadiske tekster fastslår Verden til å være skapt av St. Numena i år 1000 fN.

ca 8000 fN (?) Byrd leder Cora, Arven (?), Terwar (?) og Kravek (?) mot nord. Gudene maner landet i nord opp av isen og kaller det Byrd.

ca 2000 fN Gudene i landene i vest bestemmer seg for å skape en ny verden. Livets tre blomster for første gang. De første underjordiske ser dagens lys.

ca 1000 fN Dronning Numehne av Ammadia skaper verden. Kjempene hersker i verden. Dronningen forviser dragene og gir deres ild til menneskene.

ca 900 fN Dronning Numehne lærer sitt folk å dyrke jorden.

ca 800 fN Dronning Numehne lærer sine folk å bygge hus. Ammadia by reises rundt dronningens palass.


Bronsealderen.

Ca 700 til 213 fN Dronning Numehne gir sitt folk bronsen i gave. Khonterne ankommer Ammadia og grunnlegger Khont.

Ca 700 fN Dronning Numehne lærer sitt folk å støpe bronse.

Ca 600 fN Ammaderne oppdager hjulet

Ca 500 fN Vestmennene begynner å pløye marken i landene i vest. Ammaderne bygger veier mellom de første byene.

Ca 400 fN Skrivekunsten utviklet i Ammadia

Ca 300 fN Dronning Numehne lærer ammadierene å bygge akvadukter. Folketallet i de ammadiske områdene øker. Shezerne blir fordrevet fra det senere Ravnariket og Eidaland.

Ca 200 fN De første større båtene seiler på Tårehavet.

ca 250 fN Deil Khont forlater Kasharkush med sitt folk.

213 fN Khonterne grunnlegger Khont i området rundt Skillepasset.


Historisk tid.

213 fN og frammover.

Khonterene bringer med seg kunsten å smi jern. Menneskene sprer seg og hersker i verden. Khonterene utvikler skrivekunsten. De første arkana løses. Dronning Numehne av Ammadia dør. Avin og Rahel grunnlegges og det Khontiske riket går under. Tril grunnlegges, Avin spiser opp Ammadia. Ravnariket grunnlagt. Avignon går under. Verden kastes ut i krig.


Khontisk jernalder.

213 fN til Numenas død. De khontiske institusjoner grunnlegges. Avinske røverbander blir et problem. Ammadia blir plyndret og brent, og dronning Numehne dør.

200-100 fN Skrivekunsten utviklet i Khont. Arkanumet fra Kanas (i dag et ukjent sted) blir funnet og løst.

96 fN Den Khontiske Domstol opprettet.

ca 50 fN Khonterne grunnlegger Tigna ved Tårehavet (senere Grandsee).

0 Numena dør.


Khonterrikets tid.

Numenas død til 387 eN. Det khontiske riket når høyden av sin utstrekning. Vespets I. arkanum løses. Rahel grunnlegges. Avinerene samler seg i en stat. Det khontiske riket svekkes. Samara når høyden av sin kulturelle epoke. Slettekrigene mellom kushitter og rhubiler. Tril-Khaldi blir grunnlagt. Garderne angriper Khont nordfra, Khonts enderlige fall.

ca 100 Vespet løser Vespets 1. arcanum.

198 Rahel samlet til en stat.

ca 200 Trollmannen Garradaius finner Garradaius' arkanum.

200 Store Tinget i Ruhg. Avignons grunnlov skrevet. Rikseplet presenteres og forsvinner samme dag. Avin (senere Avignon) er deretter storhertugdømme under Embric de Scurque

220-årene Rhubílene lærer hestebruk av gadesherne.

236 Storhertug Embric de Scurque død, George de Scurque ny storhetug.

264 Storhertug George de Scurque død, Henri de Scurque ny Storhertug.

297 Storhertug Henri de Scurque død, Sal de Scurque ny Storhertug.

304 Storhertug Sal de Scurque gir Calabria selvstendighet.

305 Rahelere og Tsjuder angriper det unge landet Calabria. Det første slaget ved Chazin, rahelerene trekker seg tilbake.

331-345 Slettekrigene ved Oberons kilder mellom rhubílene og kushittene. Rhubílene knust og senere utryddet.

345 Storhertug Embric II de Scurque dør, Cedric de Scurque ny storhertug.

360-tallet Hesten kommer til Gardariket. Lett gardisk kavalleri herjer nord for Grandsee.

387 Khonts endelige fall.

Avinertogene.

387-691 eN

Samara gjør store landevinninger innen magi og kunst. Avignon ekspanderer kraftig in i de gamle Ammadiske områdene. Khushittene får en grunnlov. Gardariket samlet til en stat. Okkultittmuren bygges. Avinsk forsøk på å kolonisere vestsiden av fjellene. Slaget ved Eigatun.

389 Magikeren Mehmet al-Azrad løser Vespets 2. arkanum.

392 Storhertug Cedric de Scourque død. Jorge den Falske kupper rikstinget og blir ny storhertug.

396 Jorge den Falske styrtet og drept av grev Embric de Scurque. Embric ny Storhertug under navnet Embric III de Scurque.

400-tallet. Avignon ekspanderer kraftig. Vannes og Lesarmeur kolonisert og innlemmet i Avignon. Hånden formelt statsreligion i Avignon.

410-tallet Nanterre okkupert og innlemmet i Avignon. En stat begynner å vokse opp rundt Tarakvissel.

416 Eksilkhonteren Harek av Khont samler og redigerer Håndens bok.

422 Storhertug Embric III de Scurque død, Henri II de Scurque ny storhertug.

432 Et lite fyrstedømme blir etablert i Eisbachpasset for å livnære seg av trafikken i passet.

436 Dem mytiske "Anthas høyre hånd" forsvinner fra Rahel, og landet oppir sin krig mot Eidaland og konsentrerer seg om indre maktkamp. Salgawash-Sjøfareren trer fram for kongen av Eidaland.

438 Salgawash-Sjøfareren legger ut på sin sagnomsuste reise.

441 Storhertug Henri II de Scurque død, Sal II de Scurque ny storhertug.

483 Storhertug Sal II de Scurque død, Sal III de Scurque ny storhertug.

486 Kushitten Fuchal Gufel fører en enkel kushittisk grunnlov i pennen.

487 Salgawash-Sjøfareren dør på havna i Tarakvissel.

494 De gardiske stammene samler seg til en stat. Gardiske røverhærer plyndrer i vest-Avignon.

500 Avignons hovedstad flyttet til Nanterre.

502 St. Anton legger ut på sin Mazzad mot Samara, men hæren blir slått i slaget ved Kerehe.

507 Okkultitt oppdaget i fjellene øst for Tril.

516 Storhertug Sal III de Scurque død, Claude de Nanterre ny storhertug.

530 Storhertug Claude de Nanterre død, George II de Nanterre ny storhertug.

552 Storhertug George II de Nanterre død, Claude II de Nanterre ny storhertug.

576 Arbeidet med å oppføre Okkultittmuren ferdig. Den Khontiske Domstol gjenopprettet i Peltril. Den generelle rettsavtale (Den khontiske rettsavtale) vedtatt.

578 Storhertug Claude II de Nanterre død, Cedric II de Nanterre ny storhertug.

601 Storhertug Cedric II de Nanterre død, Charles de Nanterre ny storhertug.

602 Storhertug Charles de Nanterre faller av hesten og dør og hans sønn, den to år gamle Claude III de Nanterre ny storhertug. Lensherrerådet styrer landet.

618 Storhertug Claude III de Nanterre tilter i en alder av 16. Lensherrerådet trekker seg tilbake. En mystisk millitant gruppe skaper uro i Rahel.

689 Cedrique Aginton beordret av Claude III de Nanterre, Storhertug av Avignon, til å legge områdene mellom Furufoss og Nordsal under Avignon.

690 Cedrique besetter området. Bygger borgen Ville d'Aginton, kalt [[Eigatun}} på folkemunne. På høsten går gardere gjennom Nordpasset og besetter deler av området.

691 (0eE) Lokale stormenn og Cedrique møter gardere i et stort slag ved Ville d'Aginton (Eigatun). Garderene slått, men Cedrique drept. Stormøte etter slaget bestemmer seg for å opprette Ravnariket. Cedriques sønn, Armand lar seg krone til konge under navnet Armand I Eigatun.

Ravnatiden.

691 til 1000 eN.

Ravnariket grunnlagt og ekspanderer raskt. Khusittisk stridstokt mot øst. Cesti grunnlagt. Krig mellom Kush og den siviliserte del av verden. Den Khontiske rettsavtale inngåes. Skyggen hersker i Ravnariket, men blir knust av Prins Transistus Soutiengorge I. Pest i Avignon og Tril. Statskupp i Calabria.

696 (5 eE) Claude III de Nanterre død, Sal IV de Nanterre ny Storhertug.

698 (7 eE) Flere framstående avinske embedsmenn avslørt som Kveilkultister. Kveilprosesser flere steder i Avignon, Tril og Kush.

700 (9 eE) Kong Armand I Eigatun lar Ravnarikets trone flytte fra Ville d'Aginton til Nordsal.

702 (11eE) Ordnen Lysets Riddere grunnlegger Coseptionklosteret på en hvit klippe ved Hjortspill i Ravnariket.

717 (26eE) Storhertug Sal IV av Avignon beordrer hæren opprustet for å okkupere det unge Ravnariket.

718 (27eE) Kong Armand I Eigatun drept i duell med Blodige Birger. Hans gamle våpenbror Lubrique De Rayall forener de stridende fraksjonene og lar seg krone til ny konge.

721 (30eE) Det blir åpenbart at Storhertug Sal IV er gal.

723 (32eE) Opprør mot Sal IV starter i Ceuil.

726 (35eE) Ravnariket støtter opprørslederen Vernon de Ceuil med leietropper. De ravnske leietroppene grunnlegger "General Agitons æreslegion" i Avignon til minne om Cedrique Agitone

728 (37eE) Vernon de Ceuil avsetter Sal IV ved statskupp på ettervinterren. Lensherrerådet ber Vernon de Ceuil fungere som Storhertug intil videre. Vernon de Ceuil kronet til ny storherug på høsten.

733 (42eE) Profeten og frelseren Garchar Rasch dukker opp i Kush og taler Kasharkush' ord til folket.

738 (47eE) Et monster kalt Kraken, trolig Antha, herjer i Radal i Ravnariket. Fordrevet av Den Aller Mørkeste.

740 (49eE) Salgar Rasch, Rytterhøvdingen, kommer til Kush og tar med seg en hær av hestefolk med seg til Wanton i øst.

741 (50eE) Håndens riddere "Cestus" stiftet i Demûre. Rasch forsvinner sporløst fra kushittenes feltog i øst, men rekker å oppnå status som folkehelt blandt rytterfolket.

751 (60 eE) Storhertug Vernon de Ceuil abidiserer til fordel for Claude IV de Nanterre. Slaveopprør i Samara. Det gamle dynastiet blir knukket og erstattet av et nytt.

752 (61 eE) General Agitons Ærslegion desserterer en mass og slår seg på plyndring, fyll og spetakkel. En gruppe kalt St. Kneussus brorskap dukker opp i Avignon og får for store mengeder tilhengere.

753 (62eE) Salgar Rasch dukker nok en gang opp i Kush og trekker landet med seg i en krig mot både Rahel og Avignon.

755 (64eE) Rahelske soldater i Avignon skaper diplomatiske vansker mellom de to landene. Kun knallhardt diplomati og disiplin innad i de avinske rekkene hindre småtreffninger i å bryte ut i fullskala krig. Trilske legionærer oppretter "protektorater" i Heßen-Rotenburg.

759 (68eE) Wantonesiske sjørøvere herjer i den Rahelske bukt.

763 (72eE) Khontiske rettsavtale inngått mellom Avignon, Calabria, Eidaland, Rahel, Ravnariket, Samara, Tril og Wanton.

778 (87eE) Claude IV de Nanterre faller i felten under slag mot kushittene i La Défense. Lederen for det kushittiske felttoget drept i Eisbach. Henri III de Nanterre ny Storhertug.

779 (88eE) Storhertug Henri III av Avignon tilbyr kushittene La Défense, Nanterre og Armarne.

780 (89eE) Storhertug Henri III av Avignon tilbyr Calabria Avin.

781 (90eE) Henri III de Nanterre avsatt av Lensherrerådet under hertug Sal V de Ceuil. Sal V de Ceuil tar midlertidig over som Storhertug.

783 (92eE) Avinerene slår kushittene i flere store slag.

786 (95eE) Avtale om våpenvile med Kush undertegnet av Rahel, Avignon og Samara.

787 (96eE) Fasettsliping funnet opp i Calabria.

799 (108eE) Den avinske landreformen vedtas. Gesach blir underlagt Heßen-Rotenburg, La Défense blir skilt ut som eget, selvstyrt len og Ceuil og deler av tidligere trilsk teriotorium i Malmaisondalen blir slått sammen til et len under Avignon.

810 (119eE) Sentraladministrasjonen i Eidaland kollapser. Byrdere, gardere og ravnarikinger forsyner seg av landområder i grensestrøkene.

812 (121eE) Storhertug Sal V de Ceuil dør, Cedric III de Nanterre ny storhertug. Eidaland på randen av politisk og millitært sammenbrudd. Kun sentrale områder rundt Tarakvissel under kronens kontroll.

815 (124eE) Kong Dag av Eidaland reformerer hæren og slår tilbake en serie gardiske klaner i flere briljante, taktiske seire.

816 (125eE) Kong dags tropper møter byrdere og gardere i Trehærslaget, men gudene griper inn, og fastsetter grensetvisten mellom de tre landene, og gir eiderene ryggen fri til å ta seg av Ravnariket.

818 (127eE) Den ravnske hæren slås i flere store slag mot Kong Dags veterantropper. Kronen mister kontrollen over sørlige deler av riket.

824 (133eE) Skyggen tar offisielt over ansvaret for flere len i Ravnariket, og legger hovedsetet sitt til Radal.

837 (136eE) Tsjudiske leietopper, antatt gardere, observert i Ravnariket.

838 (147eE) Kong Dag av Eidaland abidiserer til fordel for sin sønn og vier livet sitt til strategistudier i Tril. Prins Transistus Soutiengorge knuser Skyggekulten i Ravnariket. Den Mørkeste dør. Tsjudiske leietropper knust i Radal.

839 (148eE) Transistus kronet under navnet Transistus I av Ravnariket. Transistus forbyr utøvelse av Lys og Skyggekulter.

840 (149eE) Ravnariket ratifiserer nok en gang den Khontiske Rettsavtale (i Ravnariket kjent som "Loven").

841 (150eE) Den lille byen Skusle i Ravnariket gjort til Håndens misjonssenter i landet.

860 (169eE) Storhertug Cedric III de Nanterre død, Claude V de Nanterre ny storhertug.

877 (186eE) Pest herjer i Avignon

878 (187eE) Pesten sprer seg til Tril og Kush.

879 (188eE) Storhertug Claude V de Nanterre dør av pest, Sal VI de Nanterre ny storhertug. Pesten sprer seg til søndre Ravnariket.

881 (190eE) Pesten farer enda en gang over Avignon.

885 (194eE) Pesten herjer i Rahel og Ravnariket.

889 (198eE) Pestsmitte i Tril, denne gangen fra Gardariket.

896 (205eE) Storhertug Claude VI de Nanterre dør, Charles II de Nanterre ny storhertug. Pesten brenner ut i Avignon Tril og Ravnariket.

914 (223eE) Det store St. Kneussustemplet i Skusle ferdig oppført.

919 (228eE) En kjedelig misforståelse fører til at Kush angriper Avignon... igjen.

926 (235eE) Etter mange år med krig bryter til slutt den kushittiske hæren sammen og blir hevet ut av Avignon.

934 (243eE) Storhertug Charles II de Nanterre dør, Hugo de Nanterre ny storhertug.

945 (254eE) Det blir åpenbart at Storhertug Hugo de Nanterre er senil. lensherrerådet styrer i praksis Avignon.

952 (261eE) Hugo de Nanterre dør, hans sønn Hugo II de Nanterre ny storhertug.

987 (293eE) En ung puritanaprest, Hubert, skaper oppstyr i Scurque med sin fromme livsførsel og kloke tale.

990 (299eE) Bybrann i Skusle. Byen brent ned til grunnen og forlatt. St. Kneussustemplet ødelagt. Hubert drept av pøbel. Kush besetter deler av La Défense.

991 (300eE) Hånden velger Skilleby som nytt hovedsete. Byen vokser voldsomt. En ung Puritanaprest preker Huberts lære i Avignon, Hubertistene er et faktum.

997 (306eE) Avinerene klarer endelig å hive kushittene ut av La Défense, slutt på krigen.

999 (308eE) Rådmann Enrik, finansiert av Grev Willhelm de Scurque, kaster Dronning Tirina IX ut av [[Calabria]] og innsetter Furia som fyrstinne.

1000 (309eE) Skilleby blir brent. Kongen av Byrd død. Kneusus detronisert, St. Loup ny Nøkkelbærer. Gudinnen Cora trer fram i landsbyen Toft på grensen mellom Ravnariket og Avignon.

Fredsårene.

1000 til 1027 eN. Dronningen gjenninsatt i Calabria. Cora returnerer til Byrd. Hånden rydder opp i sitt panteon. Avignon løses opp i Avin og Nantern. Terra Palma opprettes. Nantern går i oppløsning. Den siste keiser drepes. Rahel går inn i Armanrne og Vannes.

1001 (310eE) Borgerkrig i Calabria og Dronningen blir gjenninnsatt. Enrik hengt fra borgmuren i Phoraballi. Dronning Tirina IX gifter seg med Fredrique av Avignon. Ny greve i Scurque.

1002 (311eE) Fredrique utnevnt til Hertug under Greven av Scurque. Vannhalla ankommer Byrd med Kora og det blir 1 måneds feiring.

1003 (312eE) Fredrique offentliggjør rikseplet. Vannhalla gifter seg med prinsessen av Byrd og blir ny konge. Den Aviske tronkomisjon trer sammen. Koratempel bygget i Phoraballi (Hovedstaden i Calabria)

1004 (313eE) Deligasjon fra Rahel og Tril forlanger full grunnlov, Fredrique tvinges til å legge fram den fulle grunnloven.

1005 (314eE) Avignon oppløst, Fredrique blir konge av Avin. Kyrontemplet i Furufoss brent. Heßen-Rotenburg ikke med i ny union, imperiet Nantern blir dannet med Storhertug Hugo de Nanterre som keiser. Ny grunnlovskonvensjon under Veinar Våde.

1006 (315eE) Gatekamper mellom folket og Cestusriddere i Tigna. I Ceuil vedtar presteskapet å sidestille St. Anton og St. Harv. Ny Nanternsk grunnlov blir ferdig.

1007 (316eE) Vådeloven ferdig forhandlet og ratifisert. Eks-greven Willhelm av Scurque blir drept av bønder. Cestusridderene bytter skytshelgen fra St. Anton til St. Harv.

1008 (317eE) Kongen av Ravnariket nedlegger misjonsforbud ovenfor Hånden. Hånden klager forbudet inn for den Kontiske Domstol. Den Byrdisk-Callabrinske allianse blir undertegnet.

1009 (318eE) Den Khontiske Domstol gir Hånden medhold, vedtar og gi Hånden gamle Skilleby som vederlag. Heßen-Rotenburg slått sammen med Tril.

1010 (319eE) Terra Palma opprettet

1011 (320eE) Terra Palma undertegner den Khontiske rettsavtale. Fredsavtale Ravnariket/Eidaland undertegnet og ratifisert av den Khontiske Domstol.

1012 (321eE) Et fredelig år.

1013 (322eE) Kong Transistus den II Soutiengorge forsvinner under Høstjakten. Byrd i stridigheter med nordskaterene om øya Aran.

1014 (323eE) Grev Rev av Eigatun kupper tinget. Prins Piréus Soutiengorge blir landsforvist. Kyrontempelet i Terra Palma ferdig.

1015 (324eE) Bondeopprør i sør-Nantern. Dette blir senere slått ned med jernhånd. Gammledronningen av Byrd dør.

1016 (325eE) Nytt Bondeopprør i Canton d'Armarne slått ned av keiesern, Hugo de Nanterre. Feilslått høst og streng vinter i sør-Nantern.

1017 (326eE) Utpå ettervinteren dette året ryktes det at Antha har kommet til Rahel. Calabria gir større sum til byggingen av et St. Loup-kapell i Terra Palma.

1018 (327eE) FRED.

1019 (328eE) Hertug Hugo de Nanterre Keiser av Nantern dør.

1020 (329eE) Lensherrerådet i Nantern sammen Cedrique de Ceuil ny Keiser. Bondeopprør i Canton d'Armarne som erklerer seg som uavhengig stat. Rahelskstøttede tsjuder og calabrinere støter sammen i slaget ved Chazin.

1021 (330eE) Første rykter om opprør i Rahel.

1022 (331eE) Kushitter alliert med bøndene i Canton Défense fører til krig og selvstendighet.

1023 (332eE) Det Nanternske imperium rakner, keiser Cedrique de Ceuil drept i Demure. De tidligere grevskapene ærklærer seg selvstendige. De nyer landene er: Ceuil-Malmasion, DeMure, Vannes, Lesarmeur, Nanterre, Armarne og La Défense.

1024 (333eE) Nytt styre i Rahel. Amazonene (Anthas døtre). Cestusridderene offisielt underlagt St. Harvs helgenprest.

1025 (334eE)

1026 (335eE) Kong Fredrique av Avin død og Dronningen Tirina IX av Calabria overtar.

1027 (336eE) Rahel går inn og besetter Armarne og Vannes.

De Mørke årene.

1027 til 1141 eN. Rahel inntar de gamle Avinske områdene og [[Calabria]]. Den Khontiske rettsavtale oppløses. Tril og Ravnariket trekkes med i krigen. Gardariket går inn på Rahels side. Borgerkrig og interregiun i Ravnariket. Calabria kaster ut rahelerene. Ravnariket stifter fred med Rahel og gardariket. Kong Fuscus Gudløse De Rayall forbyr religion. Rehul Terloc løser det 6. arkanum. Den Kasháriske stat oprettet.

1028 (337eE) Rahel besetter Lesarmaur

1029 (338eE) Hele Nantern besatt av Rahel.

1030 (339eE)

1031 (340eE)

1032 (341eE) Dronning Tirina IX av Calabria død, opptøyer i Phoraballi. Rahel inn i Avin, starten på den rahelsk-avinske krig. Ravnariket erklærer Rahel krig, kamper på grensen.

1033 (342eE) Tril erklærer Rahel krig. Sjøslag på Grandsee.

1034 (343eE) Rahel tar Ravnariket fram til Villmia. Trilske tropper i Ravnariket. Gardariket faller Tril i ryggen. Krig mellom Eidaland og Gardariket. Byrdiske leietropper i Ravnariket. Sjøslag mellom Byrd og Rahel utenfor kysten.

1035 (344eE) Tril trygler Samara om intervensjon . Samara og Fandrie trer ut av avtalen og Phoraballi faller. Tril bruker magi mot Rahelske tropper i Avin, og dette fører til at store deler av Scurque blir lagt øde.

1036 (345eE) Tril går mot Rahelske tropper i Ravnariket. Gardariket går inn i Tril via Ravnariket. De gamle nanternske stater går under i en flodbølge av ild og blod. Peltril brent og plyndret av Garderene. Ravnariket slår Rahel på høsten.

1037 (346eE) Borgerkrig i Ravnariket. Kush herjer i sør-øst Tril. Byrdere og Calabrisk gerilja i Calabria. Om vintere har Eidaland et mislykket felttog i Gardariket.

1038 (347eE)

1039 (348eE) Rahel trekker de regulære troppene ut av avinske områder, men de beholder Calabria.

1040 (349eE) Borgerkrigen i Ravnariket ebber ut.

1041 (350eE)

1042 (351eE)

1043 (352eE) Pest sprer seg fra Nantern. Dette fører til at nordvestre Tril blir lagt nesten øde.

1044 (353eE) Ravnariket blir også rammet av pest.

1045 (354eE) Pesten sprer seg nordover mot Eidaland.

1046 (355eE9 Byene avfolkes, befolkningen i Ravnariket og Eidaland er halvert.

1047 (356eE) Den verste vinteren i manns minne. Det kommer store mengder snø i Ravnariket. Ulver kommer fra Gardariket. Volvene vendet tilbake til Ravnariket.

1048 (357eE) Flyktninger fra Nantern plyndrer i Ravnariket og i Tril.

1049 - 1070 (358 - 379eE)

1071 (380eE) Perignius I Eigatun kronet til konge av Ravnariket.

1072 - 1076 (381 - 385eE) Perignius I tvinger vasallene inn under kronen, gjør slutt på borgerkriger inn mot Gråfjellene. Samler styrker for å gå mot Gardariket.

1077 (386eE) Perignius I av Eigatun legger ut på felttog mot Gardariket.

1078 (387eE) Perignius I oppgir beleiring av Novograd. Forsvinner i Gråfjellene samme høst.

1079 (388eE) Overlevende etter feltoget i Gardariket til Ravnariket på vårparten.

1080 - 1093 (389 - 402eE) Kamper i Tril mellom trilske legioner og Gardere i nordvest og kushitter i sørøst.

1081 - (390 eE) Ezera Vezen formulerer tekstene som legger grunnlaget for vezenittismen, og dermed den største splittelsen av Anthaismen.

1094 (403eE) Stor avdeling gardere går rundt Muren, slaget ved Tigna.

1095 (404eE)

1096 (405eE)

1097 (406eE) En Transistus Soutiengorge fra Radal lar seg krone til konge av Ravnariket under navnet Transistus III Soutiengorge. Transistus III slått og drept på forvinteren i et slag mot opprørskongen Fuscus I De Rayall i skogene øst for Vannzog.

1098 (407eE) To calabrinske prinser vender tilbake fra Ravnariket med en ny dronning. Rahel slått i flere store slag og oppgir besettelsen og trekker seg tilbake over Ridar. Dronningen krones i Phoraballi under navnet Tirina X. Kong Fuscus av Ravnariket stifter fred med Rahel og trekker alle sine tropper ut av Eidaland. Deretter bannlyser kongen Lys-/Skygge-religionen.

1099 (408eE) Kong Fuscus I erklærer Ravnariket for religionsløst, og forbyr all utøvelse, misjonering og forkynning av alle former for religion. Får tilnavnet "Gudløse". Eidaland knuses av garderne og splittes i flere småkongedømmer.

1100 (409eE) Conseption-klosteret brennes etter ordre fra kong Fuscus I, og restene av lysridderordnene går under jorden eller søker tilflukt i Eidalendene.

1101 (410 eE) Ceuil, Ravnariket, Rahel og Gardariket undertegner en fredsavtale som blant annet medfører at Ceuil må åpne for fri dyrking av Antha. Peltril okkuperes av Gardariket, og Tril faller. Beleiringen av Hand begynner.

1102 (411 eE) Slaget ved La Défense. Rahel besitter nå hele det gamle Avignon bortsett fra Ceuil og Heßen-Rotenburg. Slutten på den rahelsk-avinske krigen (1032 - 1102, 341eE - 411eE). Rehul Terloc løser det 6. arkanum i Rahel.

1122 (431 eE) Garderne klarer etter 21 års beleiring å innta universitetsbiblioteket på Hand.

1134 (443 eE) Ceuil erobrer den gardiskokkuperte Hahr-dalen, og gjeninnfører sitt gamle navn Ceuil-Malmaison. Garderne velger å ikke gå til åpen krig mot Ceuil-Malmaison, men situasjonen er tilspisset.

1141 (450 eE) Den Kashariske Stat opprettet.

1163 (472 eE) Massakren i Radal. Kongshirden i Ravnariket, ansporet av kong Perignon III, regelrett henretter alle innbyggerne i Ravnklo, Grønnlia og Nordre Radal for å få bukt med de religiøse.

1180 (489 eE) Ujgash-klanen fra nordvestre Gardariket utryddet av en hærstyrke fra Byrd.