Forskjell mellom versjoner av «Veritas:Sal Gawash, Historien om»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
 
Salgawash utrolige liv og historie:
 
Salgawash utrolige liv og historie:
  
I år 4 (687 [[fE]]) etter [[Sta. Numena]]s død ble Kneussus Peters født. Han vokste opp på sin fars bondegård i [[Byrd]]. Allerede i løpet av barndommen ble det klart at Kneussus' talenter ikke lå for jordbruk, men for fyll, hor og spetakkel. Etter å ha drevet sine foreldre til vanvidd la han ut på vandring på tundraen i Byrd. I år 19 aN kom han i klammeri med en kontemplativ munkeorden som tilba gudinnen Kora. Munkene, som er stillferdige, kyske og edruelige, finner Kneussus' levevei mer interessant, og forkaster sin gamle tro. Kora blir rasende, og forbanner stakkars Kneussus:
+
I år 4 (687 [[fE]]) etter [[St. Numena]]s død ble Kneussus Peters født. Han vokste opp på sin fars bondegård i [[Byrd]]. Allerede i løpet av barndommen ble det klart at Kneussus' talenter ikke lå for jordbruk, men for fyll, hor og spetakkel. Etter å ha drevet sine foreldre til vanvidd la han ut på vandring på tundraen i Byrd. I år 19 aN kom han i klammeri med en kontemplativ munkeorden som tilba gudinnen Kora. Munkene, som er stillferdige, kyske og edruelige, finner Kneussus' levevei mer interessant, og forkaster sin gamle tro. Kora blir rasende, og forbanner stakkars Kneussus:
  
 
<center>"Til evig tid skal du vandre,</center>
 
<center>"Til evig tid skal du vandre,</center>

Nåværende revisjon fra 11. feb. 2010 kl. 16:04

Salgawash utrolige liv og historie:

I år 4 (687 fE) etter St. Numenas død ble Kneussus Peters født. Han vokste opp på sin fars bondegård i Byrd. Allerede i løpet av barndommen ble det klart at Kneussus' talenter ikke lå for jordbruk, men for fyll, hor og spetakkel. Etter å ha drevet sine foreldre til vanvidd la han ut på vandring på tundraen i Byrd. I år 19 aN kom han i klammeri med en kontemplativ munkeorden som tilba gudinnen Kora. Munkene, som er stillferdige, kyske og edruelige, finner Kneussus' levevei mer interessant, og forkaster sin gamle tro. Kora blir rasende, og forbanner stakkars Kneussus:

"Til evig tid skal du vandre,
liv etter liv skal du leve,
til minnene om alle dine ugjerninger knekker deg!"

Kneussus bare trekker på skuldrene og tar sine venner med seg sørover, dit hvor temperatur og topografi er adskillig mer egnet til fylleslag enn tilfellet er i Byrd. I år 26 aN kommer de til Khont. Kneussus går inn i en treårsperiode med festing verden aldri har sett maken til. I år 34 aN har han imponert den nystartede religionen Hånden så mye at han blir kanonisert som det mest dedikerte mennesket noensinne. (1) Kneussus gjennomfører et rituale som ender med hans død. Han våkner opp igjen slik Kora hadde befalt, men uten personlighet. Den er nemlig blitt opphøyet til helgen! Personlighetsløs og forvirret lar Kneussus seg prege av det første han ser: En katt som langsomt dreper en mus.

Fylt av sadisme og inspirert av den kontakten med gudeverdenen kroppen hans har opplevd, bestemmer Kneussus seg for å bygge en sadistisk-religiøs organisasjon, og etter et møte med Equerm er Kveil en realitet. Uerfaren som han er, bruker han lang tid. Men han eldes ikke, og han rekker å legge et godt grunnlag for Kveil før han i år 142 aN blir drept av en rasende mann etter en teologisk disputt.

Når Kneussus våkner opp husker han ingenting, men han blir fylt av en voldsom trang til å bekjempe ondskap. Han spikker seg et spyd og opparbeider seg et ry som en navnløs hevner, samt et voldsomt håndlag med våpen. I 147 aN dukker han opp hos den sagnomsuste khontiske våpensmeden Gawash og bønnfaller ham om å få et sverd. Den reinkarnerte Kneussus har ingen penger, men klarer å overbevise Gawash om at hans oppgave er så viktig at smeden gir ham et sverd! Gawash stiller dog en betingelse: Kneussus er nødt til å lenke sverdet til sverdarmen sin med en ubrytelig lenke; "Skal du ikke svinge Gawash' sverd, skal du ikke lenger svinge noe sverd!"

Vel vitende om at han må ofre høyrehånda for å få av seg sverdet legger den edle Kneussus ut på sitt korstog mot banditter i områdene nord for Grandsee (den gang Tårehavet). I år 195 aN får endelig røveren Neytel Rhus has på ham mens han kvesser sverdet i smia. Nok en gang våkner Kneussus Peters kropp uten å huske noe og uten et snev av personlighet. Han våkner i smia der han falt og blir straks opptatt av å lære seg smedkunsten bedre enn alle andre. På spørsmål om hven han er griper han til det eneste han har med seg - sverdet sitt."Sal Gawash", sier han, og kan instinktivt språket, "jeg er nok Sal Gawash." For på sverdbladet er smeden Gawash' merke hamret inn: SALGAWASH - khontisk for "Gjort av Gawash": Dermed er historien om Sal Gawash i gang!

Sal Gawash tilbringer noen år i fred og fordragelighet mens han lærer seg smedkunsten bedre enn noen andre. I år 200 aN blir han sendt som smedlaugets representant til det store tinget i Rhug. Der blir det vedtatt at Avin, senere Avignon, skal ha en konge og at tegnet på hans verdighet skal være et rikseple, som Sal Gawash får i oppdrag å smi. Men i det øyeblikket rikseplet er vist fram og er skrevet inn i lovene, bryter det ut bråk! En gruppe storbønder ønsker å kuppe tinget og tiltvinge seg rikseplet. Sal Gawash redder rikseplet og legger på sprang, men blir innhentet av en pil. Han faller i en elv som renner forbi, og liket blir aldri funnet, ei heller rikseplet.

Sal Gawash våkner opp på elvebredden, knugende på rikseplet. Det første som faller ham inn er GULL! Han bestemmer seg for å komme unna alt bråket, og drevet av et umettelig begjær etter materielle goder vandrer han til den unge stammekonføderasjonen Rahel. Der dukker han opp i 202 aN og glir straks inn i adelen. I løpet av 30 år bygger han seg opp en enorm formue, skaper en gullbasert økonomi, strukturerer handelen og er med på å legge grunnlaget for Rahels skatter.

I 235 aN blir han stukket ned og drept av en full adelsmann under en orgie. Han våkner neste morgen i det han er i ferd med å bli kastet ut sammen med søpla, husker ingenting og blir grepet av en ufattelig ondskap. Rahelerene, som har konstatert at han faktisk var død, oppfatter ham som en demon og tilber ham på flekken. Han går rett til topps i det religiøse hierarkiet, blir utropt til "Hersker av Rahel" og sitter på tronen i to hundre år! Sal Gawash blir på rahelsk synonymt med "Anthas høyre hånd". Det store Sal Gawash-portrettet som henger i tronsalen i Kandahar males. Sal Gawash hersker med jernhånd og sprer frykt. Når storhertug Sal de Scurque av Avin gir Calabria sin selvstendighet i 304 aN blir Sal Gawash grepet av et konstitusjonelt raseri uten at han selv vet hvorfor, (2) og så snart snøen går året etter angriper rahelske styrker det unge landet. Rahelerene blir slått i slaget ved Chazin, og angrepet legger grunnlaget for det tradisjonelle hatet mellom rahelere og calabrinere.

Skuffet og sur over tapet i Calabria bestemmer Sal Gawash seg for å hevne seg på den siviliserte verden og støtter i hemmelighet en rekke gardiske stammer som herjer i områdene vest for Grandsee med gull, våpen og tropper. Godt hjulpet av hestens inntog på arenaen bidrar Sal Gawash' innblanding til å utradere khontisk sivilisasjon, og sørger for Khonts endelige fall i 387 aN.

Inspirert av seieren over Khont legger Sal Gawash ut på en straffeekspedisjon mot de områdene som skal bli Eidaland for å hindre dannelsen av en nasjonalstat der. Under en storm blir han skylt over bord og drukner. I Rahel bryter det ut en selvmordsbølge, og landet går inn i en tyveårsperiode med landesorg.

Sal Gawash våkner på en liten holme utenfor nordkysten, omgitt av hav på alle kanter. Han blir grepet av en ufattelig trang til å utforske dette elementer, kommer seg inn til kysten, og begynner å utruste en ekspedisjon. I 438 aN legger Sal Gawash, Sjøfareren, ut på sin sagnomsuste verdensomseiling som ennå ingen har gjort ham etter! Han utforsker kystene, tegner kart som skaper presedens og misforståelser i århundrer framover, (3) skaper et eget system for navigasjon som overgår alle andre, tilegner seg enorme kunnskaper og kommer i 467 aN til Wantons hovedstad Pentong.

I Pentong blir han mottatt med fulle æresbevisninger, for ingen der har sett en hvit mann før, og så kommer det plutselig en rett inn fra havet! Gawash rekker knapt å gjøre seg til venns med keiseren før det viser seg at "eidasyken" har en noe annen effekt på wantonesere enn på folk rundt Eidaland. Wantonesere dør i millioner. Sal Gawash finner det best å trekke seg litt tilbake, og stikker til sjøs så fort master og seil kan tåle. Når pesten endelig er over, reises det en enorm statue av ham i Pentong, og i århundrer blir han tilbedt som Sal Gawash, Strafferen. Han reiser tilbake rundt jorda og når Eidaland i 487 aN. I det han seiler inn i havna i Tarakvissel faller han død om av skjørbuk. Hans eneste gjenlevende matros tar reisebeskrivelsene hans og smører tjukt på. I Eidaland blir det landesorg når det blir kjent at den store sjøfareren er død, og det blir bestemt at han skal brennes sammen med sitt eget skip.

Flammene vekker imidlertid Sal Gawash til live, og han kommer seg til lands. Det bryter ut en spontan folkefest, og Sal Gawash hylles som helt uten at han selv skjønner et kvidder. Ingen legger merke til at han har forandret seg før en rekke større, offentlige praktbygninger går opp i røyk. Til slutt blir det oppdaget at Sal Gawash, Pyromanen, står bak, og han blir kjeppjaget over Gardapasset til det kommende Gardariket. I 488 aN blir han drept av barbarene der og slept med til leiren deres for å spises. Han våkner i det de setter tenna i ham for å prøvesmake, og blir straks den mest barbariske av alle barbarer! Han samler stammene, herjer vilt i traktene, holder ting (4) uten å huske hvor han har fått ideen fra og samler de gardiske stammene til en stat. I årene før 500 aN invaderer han områdene på vestsiden av Grandsee, nok en gang uten å vite hvor han har ideen fra, og herjer såpass i Vest-Tril og Vest-Avin at avinerene ser seg nødt til å flytte hovedstaden så langt øst som mulig. Han reiser hjem i triumf og tilbringer de neste hundre årene(!) med å beseire utfordrere som vil ha tronen. "Salgavash" blir på gardisk synonymt med uovervinnelig. Hans herjinger i Tril tvinger trilske vismenn til å bygge den store Okkultittmuren (ferdig oppført i 576 aN.)

I 598 aN blir Sal Gawash drept under et plyndringstokt i de områdene som skal bli Ravnariket, og våkner av at en vakker og god kvinne pleier ham. Han blir straks hodestups forelsket og resten av hennes liv lever de to fredelig sammen. I 613 aN blir hun voldtatt og myrdet av en fredløs, og Sal Gawash dedikerer sitt liv til å bekjempe overgrep mot kvinner. De neste årene farer han fram med ubeskrivelig grusomhet mot alle menn som farer ufint fram mot det svake kjønn. Til slutt er likestilling så og si et faktum i de ravnske og eidiske områdene.

Sal Gawash ønsker ikke lenger å ha noe med sitt eget kjønn å gjøre, og samler om seg en liten gruppe fanatiske, militante kvinner. (5) I 618 aN får han høre om Rahel og den groteske kvinnemishandlingen som foregår der. Han setter kursen sørover sammen med elitestyrken sin. Vel fremme i Rahel starter han intens geriljakrig mot makthaverne. Etter de ti første massakrene gjenkjennes han som "Sal Gawash, Anthas høyre hånd," på bildet i tronsalen. Over natta snus Rahel totalt oppned og trues av full splittelse. Sal Gawash fortsetter sin kamp og full borgerkrig bryter ut. Presteskapet deles i utallige fraksjoner. De samler seg til slutt i to store trosrettninger. Sal Gawash begynner å skjønne hvem han var sist han var her, men indre stridigheter knekker ham, og han blir jaget fra Rahel av sine egne.

Skuffet og desillusjonert drar Sal Gawash tilbake til de ravnske områdene. Vel fremme blir han drept av en rahelsk snikmorder. i 632 aN våkner han på en avsidesliggende bondegård, hvor han slår seg til ro og lever stillferdig det neste halve århundret. I løpet av denne tiden forlater han ikke gården en eneste gang. I 690 aN rir den avinske generalen Agiton in på gården og erklærer den for sin. Sal Gawash protesterer lavmælt og går sin vei med bøyd hode. Agiton synes han er patetisk og beordrer beskytterne sine å drepe ham. Sal Gawash faller død til jorden, gjennomboret av en pil. Når han våkner utpå natta er han innstilt på en ting: Hevn! Han stormer avgårde til nærmeste tettsted for å samle en hær. Han skaper furore ("Sal Gawash er tilbake!"), bruker et år på å samle folk, og i 691 aN stormer han mot Eigatun for å gjøre det av med avinertampene en gang for alle. Han kommer mitt i et slag mot gardere (som lokalbefolkningen og avinerene er i ferd med å tape), grisebanker garderene, får tatt livet av Agiton og er i ferd med å feie gulvet med resten av avinerene da han blir slått ned og tatt til fange. Agitons sønn (6) lar ham henrette og han blir slengt i en massegrav.

Han våkner av at en liten orm kryper over ansiktet hans. Sal Gawash kryper opp av graven fylt av Equerms ånd og blir den mest fanatiske Kveil-tilhenger noen sinne! (7) "Sal Gawash" blir en æreshilsen i Kveil-kulten. Sal Gawash går berserk og gjør Kveil-kulten aggressiv, utadvendt og harvelysten. Folk skjelver i frykt for de gale slangetilbederne. I 707 aN (16 eE) blir han nok en gang offer for interne stridigheter og blir myrdet av en av sine nærmeste i kulten.

Han våkner i en hytte full av bøker og blir straks skriftlærd. 1 709 aN (18 eE) dukker han opp på Universitetet i Pel-Tril, og i løpet av fem år har han gått alle gradene der. Han begynner å nøste opp sin egen livshistorie, og i 715 (24 eE) har han full oversikt over sine tidligere liv. Han legger det hele fram for universitetets ledelse og blir straks erklært sinnssyk. Han kastets på asyl, hvor han skriver "Historien om Sal Gawash", som blir brent av vokterne.

I 716 (25 eE) blir han drept av en medpasient som har et anfall. Grunnet sverdet han er uløselig knyttet til er han nemlig plassert på avdelingen som for voldelige tilfeller. Idet han våkner, ser han drapsmannen bli stagget ved at en potteplante blir stappet i kjeften på ham. Straks skjønner Sal Gawash alle naturmedisinens mysterier. Han blir erklært harmløs og kastet ut p.g.a. plassmangel. Han reiser til Ravnariket og samler en gjeng fredelige mennesker som han lærer opp. De blir den største fraksjonen innen Druidene og gjør stor suksess. Men i 732 (41 eE) forgifter Sal Gawash seg selv under et feilslått eksperiment og dør. Druidene legger ham på likskue i skogen.

I Dødsriket venter Sankt Kneussus. Han gir Sal Gawash et oppdrag: Skyggen har nemlig trådt inn på arenaen, og må bekjempes. Sal Gawash våkner uten et snev av ondskap i seg, og vet hva han må gjøre. Han samler rundt seg gode, dedikerte og handlekraftige menn, og blåser liv i den utdøende kulten "De Skyggeløse". I syv år kjemper han mot Skyggen og er en sterk bidragsyter til seieren over den psykopatiske kulten, men kampene ender med hans død. Han våkner av at en kjærlig hest slikker ham i ansiktet. Han setter seg opp på hesten og blir umiddelbart som ett med den. Grepet av reiselyst rir han sørøstover til han kommer til Kush. Der slår flere og flere omreisende hestefolk seg sammen med ham. De rir østover, over de endeløse steppene.

Sal Gawash kommer til Wanton som leder av et veldig følge. Bare Sal Gawash' fredelige hensikter og stødige lederskap holder mennene hans fra å plyndre. På sin ferd gjennom Wanton skaper han Sal Gawash-furore overalt, mens han selv skjønner mindre og mindre. I Pentong møtes han av synet av en enorm statue av ham selv. Han er fremstilt med en wantoneser i den ene hånden og sitt mektige sverd klar til hugg i den andre. Fredelig som han blir han sterkt deprimert og stikker seg bort på en havnekneipe for å drikke seg ihjel. I det 748. år etter St. Numenas (57 eE) blir han funnet døddrukken på gulvet og shanghaiet av to tvilsomme wantonesere som bryr seg filla om at det er en gud de har fanget! Men Sal Gawash har fått for mye, og når han blir slengt ned i skipet dør han av alkoholforgiftning. Han våkner av at kapteinen kjefter ham huden full og kommanderer mannskapet til å kjølhale ham. Sal Gawash, Folkeføreren, blir rasende og organiserer et mytteri i løpet av 20 minutter. Fatalistisk som han er, får han mannskapet med seg på å seile rett ut i ingenting.

Det er rett øst, det, og i 751 aN (60 eE) har han nok en gang seilt rundt verden, og lander på grensa mellom Rahel og Samara. Folkene hans vil til Rahel, men av grunner han ikke selv skjønner vil ikke Sal Gawash det. Alene vandrer han i Samara. Han kommer til slutt til hovedstaden al-Radhan, hvor han setter i gang et slaveopprør som knuser det tusen år gamle dynastiet i Samara. Han vandrer så videre in i Avignon, hvor han overnatter i General Agitons Æreslegion, hvorpå hele legionen deserterer og slår seg på fyll, bråk og plyndring. Sammen starter de St. Kneussus' Brorskap, som i de følgende årtier reformerer det fredelige St. Kneussus-presteskapet. Sal Gawash kommer til Kush og ser straks etter muligheter for å lage bråk. Forbauset oppdager han at en vill røverbande på 25000 mann er villig til å følge ham hvor som helst! ("Sal Gawash er tilbake!"). Han kommer til at den beste faenskapen han kan finne på er å er å invadere Avignon. Full krig bryter ut.

I løpet av de kommende ti årene snur Sal Gawash verden fullstendig på hodet. Per brev får han foreslått en allianse med Rahel som han lar være å møte opp til, noe som medfører et Rahelsk felttog GJENNOM AVIGNON. Samtidig angriper han Avignon fra sør og informerer Tril, slik at det bare er å forsyne seg i nord. Han stormer inn i Samara og herjer, og signerer med "Sal Gawash' hevn". "Sal Gawash" blir tatt opp i samaransk som "brå død". Videre setter han Wanton i gang med å angripe Rahel fra havet. Mens dette pågår får han Gardariket til å angripe Wanton i nord.

I 778 (87 eE) tar en snikmorder fra Rahel seg inn i hans godt bevoktede palass, men får full panikk når han ser hvem det er han skal drepe ("SAL GAWHASH!! ANTHA VÆRE MEG NÅDIG!"). Sal Gawash allierer seg med den vettskremte snikmorderen, og ber ham dra til Rahel og forkynne at Sal Gawash er død! Slik håper han å kunne starte på nytt og finne på enda mer faenskap inkognito! På vei hjem kommer imidlertid attentatmannen til hektene igjen, og når Sal Gawash legger ut på sin neste reise blir han overfalt av elitestyrker fra fire land.

Sal Gawash blir drept som han aldri før har blitt drept. Beruset av harvingen inngår Avignon, Tril, Rahel og Samara en noe skjør fredspakt, og får med seg Calabria, Eidaland, Ravnariket, Samara og Wanton på laget.

Sal Gawash våkner i en steinrøys og blir grepet av en vanvittig trang til å jobbe med stein. Han dras mot Calabria og får stilling som steinsliper. I 787 (96 eE) finner han opp fasettsliping og legger grunnlaget for den moderne slipekunst. Han får "di Gavársio-gruben" kalt opp etter seg. I 798 (107 eE) blir han stukket ned og drept under et besøk på markedsplassen i Scurque. Han våkner opp blant tiggere, og bestemmer seg straks for å begynne å tigge. Harmløs og ufarlig som han er blir han oppdaget av noen menn fra Byrd som straks ser hans slående likhet med Kong Dag av Eidaland, en etterkommer av Sal Gawash, Sjøfareren. Byrderene tar ham med seg til Eidaland, kvitter seg i det stille med Kong Dag og klarer å få plassert Sal Gawash på tronen.

Sal Gawash gjør en katastrofal figur som konge, og Eidaland farer mot avgrunnen! Landene rundt forsyner seg av landområdene over en lav sko, og Eidaland trues av total oppløsning! I 815 (124 eE) blir han forgiftet av en sammensvergelse som vil overta tronen. Han faller død om over sjakkbrettet der han prøver å finne ut hva som er forskjellen på tårn og springer. Men ingen oppdager at han er død, og neste morgen våkner Sal Gawash, Tidenes Største Taktiske Geni, opp med en bondehær under holdet. På tre år gjenerobrer Eidaland alt det har tapt og mer til. Sal Gawash skaper skole innen strategi, og legger grunnlaget for all videre krigføring (8).

I 838 (147 eE) abdiserer han til fordel for sin sønn, og trekker seg tilbake til Universitetet i Pel-Tril for å undervise der. I 863 (172 eE) kommer en rahelsk drapsmann til Tril for å drepe ham. Attentatet mislykkes, men attentatmannen vender hjem og kan fortelle hva han har sett. Etter dette blir Sal Gawash-tilbedelse sidestilt med Antha-tibedelsen i Rahel.

Året etter detter Sal Gawash ned en trapp og brekker nakken. Han våkner på likhuset og blir obdusent. Uforsiktig og distré som han er legger han fra seg en brødblings på et uvasket obduksjonsbord i 896 (205 eE). Han dør av infeksjonen (9) som følger. Han blir kastet i en umerket, åpen grav og liket blir kalket. Sal Gawash tror det er mel, og han reiser til Avignon og blir baker. I 911 (280 eE) taper han en duell om hvem som er den beste bakeren og dør. Han kastes i en massegrav og våkner av at en tåpelig trollmann står og suller for å vekke opp de døde. Sal Gawash har en underlig følelse av at det ikke går an (10), og bestemmer seg i stedet for å vekke nesten døde, dvs. sette mot i folk. Han krabber opp av graven for å sette i gang, og trollmannen stormer av sted for å gjøre det kjent at han har lykkes. Århundrer med overtro og misforståelser følger.

Kushitter i Avignon finner et av brevene til Sal Gawash, Folkeføreren, og i 919 (228 eE) angriper Kush Avignon... igjen. Sal Gawash setter mot i de avinske styrkene, og krigen bølger fram og tilbake til Avignon til slutt vinner, takket være den tidligere kongen av Eidaland sine strategileksjoner. I 926 (235 eE) er seieren et faktum. En rasende kushitt myrder Sal Gawash med en fruktkniv. Han våkner på trappa til et kloster og blir kontemplativ munk.

I 965 drukner Sal Gawash, Den Kyske og Fromme, i en vintønne, og våkner i den samme vintønna. Sal Gawash, Den Umåteholdende, setter straks i gang med å drikke og ture og blir hevet ut av klosteret. Han drikker seg nordover til Skusle. På veien møter han Greven av Scurque og noen venner av greven, og sammen maler de byen rød. I et anfall av fandenivoldskhet tenner de på St. Kneussus-katedralen i Skusle og hisser mobben på den dydige St. Puritana-presten Hubert som har prøvd å mane dem til ro og gudfryktighet. Sal Gawash blir banket til døde av bonden Aslak Hübsche (11), etter at han har skjendet Aslaks kone, tre døtre og tretten kyr tidligere på dagen.

Han våkner opp utenfor den brennende katedralen og fylles med sorg i det han ser pøbelen lynsje den uskyldige Hubert. Året er 990 (299 eE). Han starter straks en anti-St. Kneussus-bevegelse og kaller den opp etter Hubert. Hubertistene er et faktum. Via brevkontakt får han stilling som Sta. Puritana-prest. Han legger ut på vandring og leser mye. Han møter en tvilsom soldat som har det avinske rikseplet, og kjenner det straks igjen. Han skjønner at eplet er en trussel mot det bestående, og drar mot Skilleby for å advare presteskapet.

I år 1000 (309 eE) blir han drept av røvere fra Calabria, og det eneste han husker når han våkner er beskjeden, men ikke hvem som skal ha den. Han ender opp i Skilleby, og kommer snublende inn på torget idet presteskapet, pluss gudinnen Kora og Profeten, utøver en av de største magiske seanser noensinne og feier en god del innbyggere med seg til Toft. Gjennom tre livsfarlige døgn i Toft framstår han vekselsvis som Verdens Beste Baker, Verdens Beste Poet og Verdens Beste Sverdsvinger. Omgitt av verdens mest opplyste mennesker blir det klart for ham hvem og hva han er. Idet han endelig forstår sammenhengen blir hans personlighet, St. Kneussus, avsatt av Hånden-presteskapet og erstattet av en av Koras tilhengere.

Under tumultene kommer Antha seg unna dødsriket, og Sal Gawash blir forent med sin egen personlighet. Nærmere 1000 år med fyll og skam står brått klart for ham. Livredd og desillusjonert flykter Kneussus Peters til Avignon for å gjemme seg i mengden, uten å få med seg rikseplet. Avignon går i oppløsning og degenererer til løse grevskap i løpet av 20 år.

Antha, som slett ikke har for vane å tilgi folk som sperrer ham inne, har endelig muligheten for å ta hevn. I 1027 (366 eE) har Antha reformert Rahel, rustet opp hæren og satt hver eneste tilgjengelige kvinne i Rahel bak buestrengen. I en flodbølge av blod og ild velter rahelerne inn over de tidligere avinske grevskapene i en katt og mus-lek med Kneussus Peters. I 1036 (345 eE) flykter han til Ravnariket, og kaster dermed Ravnariket, Eidaland og Gardariket inn i en tiårsperiode med krig, borgerkrig og kaos.

Kanskje er Kneussus Peters en taus og mørk skygge i dødsriket, innlåst av sin arvtager St. Loup. Kanskje er han spredt ut over hele eteren, for alltid tapt. Kanskje sitter han på en havnekneipe ved Grandsee. Kanskje...

  1. Intil da anerkjente ikke khonterene helgner. Denne situasjonen skapte den første seriøse forgreningen av Hånden-troen.
  2. Sal Gawash var i nest forrige liv med på å forfatte den avinske grunnloven som klart og tydelig definerer Avin/Avignon til å bestå av lenene Scurque og Calabria. Å løsrive Calabria på den måten er klart uhørt fra et konstitusjonelt synspunkt.
  3. Først korrigert 700 år senere av den fandriske oppdagelsesreisende Suleiman El-Guren.
  4. I 494 aN
  5. Det var denne gruppa som senere dannet den millitante, hemlige feminisorganisasjonen "Gawash-søstrene" hvis formål er å kastrere mannssjåvinister. Gawash-søstrene opererer hovedsaklig i Gardariket, Rahel og Avin.
  6. Armand Agiton, senere kronet til Ravnarikets første konge under navnet Armand I Eigatun.
  7. Faktisk ble han som den andre noensinne valgt til Tabernakel av Equerm (den første var selvfølgelig Sal Gawash!), noe som skapte en dyp splittelse i organisasjonen.
  8. Nederlaget svekket Ravnariket slik at Skyggen tok over deler av sentraladministrasjonen, særlig i sør. Dermed er grunnlaget for Skyggens rabiate herjinger i Radal i 147 eE lagt.
  9. Dette var under en av de virkelige store rundene med pest i Tril/Avignon
  10. Siden hans egen personlighet, nå St. Kneussus, er portvokteren til Dødsriket...
  11. Aslak Hübsche var i likhet med Hubert opprinnelig fra de kashariske områdene vest i Avignon. Derfor det lite avinskklingende navnet.