Forskjell mellom versjoner av «Vezen, Ezera»
Linje 4: | Linje 4: | ||
Ezera Vezen og alle hennes tekster ble lyst i bann av presteskapet i Rahel, og det ble satt i gang en omfattende jakt på henne, uten at den endte med noen arrest. Hun levde sine siste dager ved hoffet i [[Obnorsk]] i [[Gardariket]], der hennes variant av anthaismen så å si erstattet den klassiske trosformen. | Ezera Vezen og alle hennes tekster ble lyst i bann av presteskapet i Rahel, og det ble satt i gang en omfattende jakt på henne, uten at den endte med noen arrest. Hun levde sine siste dager ved hoffet i [[Obnorsk]] i [[Gardariket]], der hennes variant av anthaismen så å si erstattet den klassiske trosformen. | ||
+ | |||
+ | I 1182 aN ble V. utnevnt til en av [[rahelsk numenisme|den rahelske numenismens]] ikoniske helter av [[Antha]]. | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] |
Nåværende revisjon fra 16. aug. 2010 kl. 18:03
Ezera Vezen ble født i grenseområdene mellom Fandria og Rahel en gang rundt 1075 aN (ca 380 eE).
Hun virket som fandrisk-rahelsk religiøs leder, og skapte anthaismens største splittelse da hun i 1081 aN (390 eE) formulerte en tekst om enhver anthaists evne til å oppnå kontakt med Antha, uten presteskapets innblanding. Denne teksten traff godt hos folk flest i de anthaistiske landene, og skapte grunnlaget for den avvikende anthaistiske retningen vezenittismen, som rundt år 1130 aN (ca 440 eE) tok igjen klassisk anthaisme i størrelse.
Ezera Vezen og alle hennes tekster ble lyst i bann av presteskapet i Rahel, og det ble satt i gang en omfattende jakt på henne, uten at den endte med noen arrest. Hun levde sine siste dager ved hoffet i Obnorsk i Gardariket, der hennes variant av anthaismen så å si erstattet den klassiske trosformen.
I 1182 aN ble V. utnevnt til en av den rahelske numenismens ikoniske helter av Antha.