Forskjell mellom versjoner av «Vezenittismen»

Fra EC
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Vezenittismen er den mest utbredte formen for [[Antha]]-dyrkelse fra 1130-tallet eN (500-tallet eE) og utover. Vezenettismen bygger på religiøse tekster skrevet av den fandrisk-rahelske profeten [[Vezen, Ezera|Ezera Vezen]] (1039-1102 aN, (348-411 eE)), og forfekter et ganske annerledes menneskesyn enn den klassiske [[anthaisme]]n. Det grunnleggende synet i vezenittismen er at ethvert troende menneske kan kommunisere direkte med Antha, og at presteskapet er overflødig. Slik sett er rettningen langt fra noen etablert religion, siden det ikke har noe presteskap. Isteden er det vokst fram små samfunn ledet av [[khalid|khalider]], en slags guruer, som veileder vanlige folk i trosspørsmål. Det finnes ikke noe offisielt hierarki blant khalidene, men det har etterhvert dannet seg en slags rangordning basert på hver enkelt khalids rykte og prestisje.
+
Vezenittismen er den mest utbredte formen for [[Antha]]-dyrkelse fra 1130-tallet eN (500-tallet eE) og utover. Vezenettismen bygger på religiøse tekster skrevet av den fandrisk-rahelske profeten [[Vezen, Ezera|Ezera Vezen]] (1039-1102 aN, (348-411 eE)), og forfekter et ganske annerledes menneskesyn enn den klassiske [[anthaisme]]n. Det grunnleggende synet i vezenittismen er at ethvert troende menneske kan kommunisere direkte med Antha, og at presteskapet er overflødig. Slik sett er rettningen langt fra noen etablert religion, siden det ikke har noe presteskap. Isteden er det vokst fram små samfunn ledet av [[khalid]]er, en slags guruer, som veileder vanlige folk i trosspørsmål. Det finnes ikke noe offisielt hierarki blant khalidene, men det har etterhvert dannet seg en slags rangordning basert på hver enkelt khalids rykte og prestisje.
  
 
Vezenittismen vokste fram fra krigerkulten i den klassiske anthaismen, og er preget av dette. "Gode" handlinger i v. er som regel temmelig brutale, og egenskaper som mot og fysisk kraft er de mest saliggjørende. Kvinnesynet er langt mindre diskriminerende enn i klassisk anthaismen, men menn er klart mest verdt i det vezenittiske menneskesynet.
 
Vezenittismen vokste fram fra krigerkulten i den klassiske anthaismen, og er preget av dette. "Gode" handlinger i v. er som regel temmelig brutale, og egenskaper som mot og fysisk kraft er de mest saliggjørende. Kvinnesynet er langt mindre diskriminerende enn i klassisk anthaismen, men menn er klart mest verdt i det vezenittiske menneskesynet.

Revisjonen fra 2. mar. 2010 kl. 17:50

Vezenittismen er den mest utbredte formen for Antha-dyrkelse fra 1130-tallet eN (500-tallet eE) og utover. Vezenettismen bygger på religiøse tekster skrevet av den fandrisk-rahelske profeten Ezera Vezen (1039-1102 aN, (348-411 eE)), og forfekter et ganske annerledes menneskesyn enn den klassiske anthaismen. Det grunnleggende synet i vezenittismen er at ethvert troende menneske kan kommunisere direkte med Antha, og at presteskapet er overflødig. Slik sett er rettningen langt fra noen etablert religion, siden det ikke har noe presteskap. Isteden er det vokst fram små samfunn ledet av khalider, en slags guruer, som veileder vanlige folk i trosspørsmål. Det finnes ikke noe offisielt hierarki blant khalidene, men det har etterhvert dannet seg en slags rangordning basert på hver enkelt khalids rykte og prestisje.

Vezenittismen vokste fram fra krigerkulten i den klassiske anthaismen, og er preget av dette. "Gode" handlinger i v. er som regel temmelig brutale, og egenskaper som mot og fysisk kraft er de mest saliggjørende. Kvinnesynet er langt mindre diskriminerende enn i klassisk anthaismen, men menn er klart mest verdt i det vezenittiske menneskesynet.

Vezenittisme er svært utbredt i Gardariket, hvor religionen har en status ikke langt unna statsreligion. I tillegg er det store grupper av vezenitter i Ceuil-Malmaison, Rahel, Tril og Kush.